De siste dagene har det vært arbeidsledigheten som har stått på dagsorden for meg. Det er fryktelig slitsomt å føle seg unyttig! Og så er det ganske dumt å ikke ha råd til å betale regningene sine.... Her er mine tanker rundt et noe firkantet system...
Hva betyr det å være arbeidsledig?
Det har vært snakket mye om hvor få som er arbeidsledige nå! Det er bra. Men hvordan er da livet for oss få som fremdeles dessverre er avhengige av Aetat?
Jeg begynner å lure på hva vårt samfunnssystem er bygd opp på… Jeg kunne jobbe 50 %, men da viste det seg at jeg mistet all trygd. Som tilsvarer 60 % av min tidligere lønn. Altså vil jeg da tape 10 % inntekt. Som nyetablert med lån, har jeg ikke råd til det. Da må jeg si nei til å jobbe. Hjelp!
Ikke nok med det. Sist jeg var arbeidsledig, tenkte jeg at det var lurt å bruke tiden på noe fornuftig. Jeg ville ta opp matematikken fra gymnaset, som hadde blitt litt satt til side tidligere… Men NEI DA! I det øyeblikket jeg melder meg til eksamen som privatist (det betyr at jeg bare sitter hjemme og leser selv uten å følge noen form for forelesning), blir jeg registrert som student, og har ingen krav på trygd. Jeg forklarer at jeg leser for å gjøre noe nyttig, og vil legge bort boka i det sekundet telefonen ringer om jobb. Men det spiller ingen rolle. En regel er en regel. Og en student er en student. Enten han er på høgskole eller bare prøver å forbedre seg… Altså ingen forbedret mattekarakter…
Hva er moralen?
Det er best å sitte på sofaen og se på dumme serier på TV 2. Da blir du i alle fall ikke noe særlig mer samfunnsnyttig, og kan fremdeles stå på Aetats lister over ledig arbeidskraft.
Hvis du derimot tenker på å gjøre noe samfunnsnyttig i de timene du ellers ville sløvet vekk på sofaen, for eksempel kunne jeg som lærer gå på skolen og tilby mine tjenester for at jeg skal ha noe spennende som skjer i min verden. Og det kunne nok også vært godt i en slunken rektorlommebok og for en skole som skriker etter flere voksenpersoner. Men da må jeg oppgi til Aetat at jeg har gjort noe jeg vanligvis ville fått betalt for uten å få lønn, og så mister jeg trygda for de timene.
Hva er moralen?
Jeg er lei av ”Home and Away”. Kan jeg gå og besøke en gammel som savner litt kontakt med andre uten å bli trukket som hjemmehjelp i trygda mi?
Systemet vårt er på ville veier! Vi er nødt til å tenke nytt før vi går i frø!
Med vennlig hilsen en arbeidsledig, men frustrert, lærer
Elisabeth Nesland
Kristiansand
Hva betyr det å være arbeidsledig?
Det har vært snakket mye om hvor få som er arbeidsledige nå! Det er bra. Men hvordan er da livet for oss få som fremdeles dessverre er avhengige av Aetat?
Jeg begynner å lure på hva vårt samfunnssystem er bygd opp på… Jeg kunne jobbe 50 %, men da viste det seg at jeg mistet all trygd. Som tilsvarer 60 % av min tidligere lønn. Altså vil jeg da tape 10 % inntekt. Som nyetablert med lån, har jeg ikke råd til det. Da må jeg si nei til å jobbe. Hjelp!
Ikke nok med det. Sist jeg var arbeidsledig, tenkte jeg at det var lurt å bruke tiden på noe fornuftig. Jeg ville ta opp matematikken fra gymnaset, som hadde blitt litt satt til side tidligere… Men NEI DA! I det øyeblikket jeg melder meg til eksamen som privatist (det betyr at jeg bare sitter hjemme og leser selv uten å følge noen form for forelesning), blir jeg registrert som student, og har ingen krav på trygd. Jeg forklarer at jeg leser for å gjøre noe nyttig, og vil legge bort boka i det sekundet telefonen ringer om jobb. Men det spiller ingen rolle. En regel er en regel. Og en student er en student. Enten han er på høgskole eller bare prøver å forbedre seg… Altså ingen forbedret mattekarakter…
Hva er moralen?
Det er best å sitte på sofaen og se på dumme serier på TV 2. Da blir du i alle fall ikke noe særlig mer samfunnsnyttig, og kan fremdeles stå på Aetats lister over ledig arbeidskraft.
Hvis du derimot tenker på å gjøre noe samfunnsnyttig i de timene du ellers ville sløvet vekk på sofaen, for eksempel kunne jeg som lærer gå på skolen og tilby mine tjenester for at jeg skal ha noe spennende som skjer i min verden. Og det kunne nok også vært godt i en slunken rektorlommebok og for en skole som skriker etter flere voksenpersoner. Men da må jeg oppgi til Aetat at jeg har gjort noe jeg vanligvis ville fått betalt for uten å få lønn, og så mister jeg trygda for de timene.
Hva er moralen?
Jeg er lei av ”Home and Away”. Kan jeg gå og besøke en gammel som savner litt kontakt med andre uten å bli trukket som hjemmehjelp i trygda mi?
Systemet vårt er på ville veier! Vi er nødt til å tenke nytt før vi går i frø!
Med vennlig hilsen en arbeidsledig, men frustrert, lærer
Elisabeth Nesland
Kristiansand
posted by Elisabeth :-) at 2:51 p.m.
3 Comments:
Systemer er noe herk! Det kan jeg skrive under på! Selv mistet jeg 3-4000 pr måned i hele fødselspermisjonen min, dvs ca 40 000 kroner. Det var fordi jeg, da jeg søkte om redusert stilling et år tidligere, ikke hadde skrevet på de tre magiske ordene "omsorg for barn" på permisjonssøknaden... Da nytter det nemlig ikke å komme i ettertid og forklare at omsorgen for barna var en viktig grunn til at jeg ønsket en mindre stilling på en annen avdeling...
Forresten så går det an å lage en tittel på postene du skriver her, hvis ikke du har sett det. Helt øverst der du skriver inn teksten, står det et felt som heter "title". Bare sånn at du vet det.
Dette er en god sak. Stå på Elisabeth.
Legg inn en kommentar
<< Home