Hverdagsliv og helgeliv
- er to vidt forskjellige ting for de fleste mennesker. Og jeg er sikker på at mange er enige med meg i at helga er for kort! Jeg husket fra mitt aktive yrkesliv (i hine, haarde dage) at jobben til og med spiste opp en del helgetimer ganske ofte! Og det gjelder jo flere yrkesgrupper enn lærere.
Nå som jeg er arbeidsledig og alenemor på halv tid, har jeg på en måte to helt ulike sett av hverdagsliv og helgeliv...
Den ene uka har jeg ungene hos meg, og da er det nok å henge fingrene i, på godt og vondt. Min sønn er blitt veldig selvstendig, og er ofte ute med kammerater. Men han er veldig flink til å sende melding om hvor han er, og som regel god til å komme hjem til avtalt tid. Min datter ser imidlertid ut til å være født med superlim på utsiden! Hun er sjelden mer enn en halv meter ifra meg. Vil aller helst være med meg på do, også! Men der har jeg satt foten ned, så nå står hun stort sett på vakt utenfor dodøra... Så mot slutten av uka hender det at jeg føler det er noe trangt om saligheta.
Jeg er, som tidligere nevnt, velsignet med en kjempeflott kjæreste som heter Birger. Den eneste feilen med ham, er at han bor i Stavanger. Den uka ungene er hos pappa, kunne jeg jo vært hos ham i stedet for å gå hjemme uten jobb. Men jeg tror vi bor i et samfunn der "storebror" ser deg nesten uansett hva du gjør, og jeg vil ikke miste trygda mi! Jeg er livredd for at folkene på Aetat (eller NAV heter det visst nå) eller Trygdekontoret skal ta på seg røntgenbrillene, se gjennom veggene mine og se at jeg ikke er hjemme. Eller de kan sjekke hvor jeg drar kortet mitt. Eller fra hvilken basestasjon telefonen min sender signaler. Eller... OK, jeg er en smule paranoid nå! Men det kan jo tenkes at jeg er så heldig at telefonen ringer og at jeg kan få jobbe litt... Derfor må jeg sitte hjemme på telefonvakt.
Så jeg ser kjæresten min bare i helgene. Når ungene er hos pappa og jeg ikke skal jobbe, kan jeg dra tidlig på fredag. Jeg kan til og med driste meg til å håpe at ingen blir syke på mandag og drøye hjemreisen til mandag morgen. Det blir en del gode helgetimer ut av det!
Men så er det de andre helgene. Birger har heldigvis jobb. Han har til og med NY jobb! Det betyr at han må jobbe masse for å komme inn i alt det nye. Derfor kommer han ikke så ofte av sted på tida. Og så skal han jo kjøre til Kristiansand. Og vi ønsker jo verken ulykker, inndratt førerkort eller bot, så det tar nødvendigvis sin tid. Han kommer kanskje hit i åtte-ni-tiden fredag kveld. Så er det jo helgeaktiviteter med ungene. Og med "superlim-datteren" som helst vil sitte på fanget, eller i alle fall i midten, blir det jo ikke så mange timer (eller minutter) til å dyrke kjærligheten. Birger må jo reise igjen søndag ettermiddag.
Misforstå meg rett! Det er deilig med helgetid med barna! På lørdag var vi for eksempel på basar i kirka her på Justvik. Skulle bare gjerne også ha litt voksentid! Lurer på om det fins en offentlig instans hvor man kan søke om en ekstra helgedag under særdeles sjerpende omstendigheter? Om ikke annet, så kanskje én gang i måneden? Kunne vi ikke tenkt oss det, noen hver?
Nå som jeg er arbeidsledig og alenemor på halv tid, har jeg på en måte to helt ulike sett av hverdagsliv og helgeliv...
Den ene uka har jeg ungene hos meg, og da er det nok å henge fingrene i, på godt og vondt. Min sønn er blitt veldig selvstendig, og er ofte ute med kammerater. Men han er veldig flink til å sende melding om hvor han er, og som regel god til å komme hjem til avtalt tid. Min datter ser imidlertid ut til å være født med superlim på utsiden! Hun er sjelden mer enn en halv meter ifra meg. Vil aller helst være med meg på do, også! Men der har jeg satt foten ned, så nå står hun stort sett på vakt utenfor dodøra... Så mot slutten av uka hender det at jeg føler det er noe trangt om saligheta.
Jeg er, som tidligere nevnt, velsignet med en kjempeflott kjæreste som heter Birger. Den eneste feilen med ham, er at han bor i Stavanger. Den uka ungene er hos pappa, kunne jeg jo vært hos ham i stedet for å gå hjemme uten jobb. Men jeg tror vi bor i et samfunn der "storebror" ser deg nesten uansett hva du gjør, og jeg vil ikke miste trygda mi! Jeg er livredd for at folkene på Aetat (eller NAV heter det visst nå) eller Trygdekontoret skal ta på seg røntgenbrillene, se gjennom veggene mine og se at jeg ikke er hjemme. Eller de kan sjekke hvor jeg drar kortet mitt. Eller fra hvilken basestasjon telefonen min sender signaler. Eller... OK, jeg er en smule paranoid nå! Men det kan jo tenkes at jeg er så heldig at telefonen ringer og at jeg kan få jobbe litt... Derfor må jeg sitte hjemme på telefonvakt.
Så jeg ser kjæresten min bare i helgene. Når ungene er hos pappa og jeg ikke skal jobbe, kan jeg dra tidlig på fredag. Jeg kan til og med driste meg til å håpe at ingen blir syke på mandag og drøye hjemreisen til mandag morgen. Det blir en del gode helgetimer ut av det!
Men så er det de andre helgene. Birger har heldigvis jobb. Han har til og med NY jobb! Det betyr at han må jobbe masse for å komme inn i alt det nye. Derfor kommer han ikke så ofte av sted på tida. Og så skal han jo kjøre til Kristiansand. Og vi ønsker jo verken ulykker, inndratt førerkort eller bot, så det tar nødvendigvis sin tid. Han kommer kanskje hit i åtte-ni-tiden fredag kveld. Så er det jo helgeaktiviteter med ungene. Og med "superlim-datteren" som helst vil sitte på fanget, eller i alle fall i midten, blir det jo ikke så mange timer (eller minutter) til å dyrke kjærligheten. Birger må jo reise igjen søndag ettermiddag.
Misforstå meg rett! Det er deilig med helgetid med barna! På lørdag var vi for eksempel på basar i kirka her på Justvik. Skulle bare gjerne også ha litt voksentid! Lurer på om det fins en offentlig instans hvor man kan søke om en ekstra helgedag under særdeles sjerpende omstendigheter? Om ikke annet, så kanskje én gang i måneden? Kunne vi ikke tenkt oss det, noen hver?
posted by Elisabeth :-) at 2:17 p.m.
6 Comments:
Hva tenkte de egentlig første gangen noen foreslo at lørdag skulle være fridag?
Ellers må jeg jo si, nå som jeg snart skal begynne å jobbe igjen, at jeg er ganske misunnelig på alle dere som har fri hver helg og alle helligdager... For ikke å snakke om dere lærere som har fri alle skoleferiene i tillegg. Heldiggriser;)
Hvis forslaget om 6-timersdag når gjennom, kan det jo hende at det blir lov å heller ta en ekstra dag helg i stedet. Hvem vet?
Ja, det var jo noe med å få lov til å ta det ut i riktig ende...
Ja, mannen er flyttbar! Tar bare noe tid. Vi må venne oss til tanken, og barna må bli fortrolige med det. Og så må vi finne en jobb... Men enn så lenge er vi hver for oss. Og det er kanskje godt for kjærligheten? Du savner jo stort sett bare det du ikke har, eller...
Flotte hverdagstanker de fleste kjenner seg i gjen i her, Elisabeth.
Du er arbeidsledig og jeg bare jobber og jobber. 8 dager i strekk nå og det blir annenhver helg. Trodde jeg skulle få helt foi til helga , men neida måtte på vakt Søndag. Det tar ikke slutt med sjuke folk. Dret er iallefall sikkert.
Men du får snart jobb. Føler det på meg :-)
Vi må planlegge halloween , jeg har alt invitert noen unger :-)
Tid er en mangelvare hos de fleste i vårt samfunn, uavhengig materialistisk levestandard. Kunne ønske det gikk an å kjøpe seg tid:-)
Det hadde da vært utrolig urettferdig for de med lite penger...
Legg inn en kommentar
<< Home