søndag, november 12, 2006

Hipp hurra for far!

I dag er det årets farsdag! Ifølge min far, er den viktig å bevare, for resten av året er fylt opp av morsdager... Nu vel, han om det!

Mange mener fars- og morsdager er noe stort tull. Et stunt fra handelsstanden for å øke et allerede stort kjøpepress. I mange tilfeller er vel det sant. Jeg husker et skrekkens eksempel fra da jeg var i trettenårsalderen. Jeg drev med rytmisk sportsgymnastikk og hadde vært på trening sammen med mine turnvenninner på selveste morsdagen. Vi måtte trene selv om det var søndag, for vi skulle snart starte konkurransesesongen. Jeg tok bussen hjem sammen med to av mine treningskammerater som også var mine klassevenniner. Hege kom fra en LITT mer velstående familie enn oss andre, og hun lurte veldig på hva våre mødre hadde fått til morsdagen. Min mor hadde fått en pose Twist, og Pernilles mor hadde fått en blomst. Hege rynket på nesa og proklamerte stolt at hennes mor hadde fått en bil! (?!?) Personlig syns jeg det er å dra det litt langt! Det er viktig å vise at man setter pris på mor, men allikevel!

For oss som er litt mer nøkterne, syns jeg mors- og farsdag er flott! Jeg husker med glede lykken i å få servere mamma eller pappa frokost på senga sammen med en gave (som den andre voksne hadde fikset...)! Jeg vet at mamma "hatet" disse frokostseansene. For det første er hun ikke så veldig glad i frokost, for det andre var ikke knekkebrødsmuler i senga favoritten... Det er klart at knekkebrød var litt lettere å ordne til enn brødskiver for små barnehender. Og pappa forteller stadig vekk om sine opplevelser av farsdag: Han fikk lov til å HOLDE konfekteska mens min søster og jeg forsynte oss grovt av innholdet. Sjokolade til frokost var jo ikke hverdagskost i vårt "tannlegehjem", så det er klart at man måtte benytte anledningen! Men jeg er hellig overbevist om at han fikk lov til å smake LITT hvert eneste år...

Det flotteste var at både mamma og pappa fant seg i dette med gode miner til slett spill år etter år. Antakelig fordi de så den glede vi fant i å vise dem hvor glad vi var i dem på vår ubehjelpelige, barnslige måte.

I år har vi pekt nese til hele handelsstanden og gitt bort hjemmelagde gaver. Ungene har pyntet hvite stearinlys med drypp av stearin fra lysestumper i mange farger. De ble virkelig flotte! Min pappa fikk hjemmestrikkede tøfler. Vet ikke hvor fine han syns de var, men de er ca. størrelse 47, så det ligger mye arbeid bak. Og det er kjærlighet i hver maske.

Det bringer meg vel tilbake til grunntanken min; la oss blåse i handelsstanden, være litt nøkterne og beholde både mors- og farsdagen for UNGENES skyld!

7 Comments:

Blogger Cecilie said...

Hmmm, nå følte jeg nesten at jeg hadde snytt ungene våre for noe... Her i huset har vi rett og slett droppet ut av hele fars- og morsdagen. Mest fordi det hele ble stress, der man måtte av gårde lørdagen før for å kjøpe noe fint til far eller mor. Så endte det som oftest opp med at far måtte kjøpe gaven til seg selv...

Men fint at du hadde skrevet dette, så husket jeg på å gratulere pappa med dagen før det var for sent:)

11:14 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Så enig med deg at det er hyggelig å beholde et forhold til Mors og Fars dag. Skal man se det fra handelstandens ståsted så har jo de tatt gode grep i både Jula og andre merkedager de kan få penger ut av. Ikke minst er de gode til å innføre nye skikker og fester fra andre kulturer som vi Nordmenn kan lære å bruke penger på. Men ærlig talt, jeg er ikke så kritisk til det egentlig. Jeg liker alt som kan skape litt lys, samhold og fest i mørketida. Og det er som du sier helt opp til hver enkelt om vi vil bruke penger eller bruke hjertet, eller kanskje begge deler :-), og om vi i det hele tatt vil markere slike dager.
Monica.

1:50 p.m.  
Blogger Vestlandslefsa said...

Jeg er kritisk til denne utviklingen.. Julemarsipan i september..Det klinger ikke i mine ører..

11:18 p.m.  
Blogger Cecilie said...

Poenget med julemarsipan er at den smaker mye bedre i oktober. For når jula kommer, så har vi vår egen, hjemmelagede marsipan som smaker 100 ganger bedre...

6:25 p.m.  
Blogger Elisabeth :-) said...

Hjelpe meg, hvordan kom vi inn på marsipan? Jeg ELSKER marsipan, og spiser Gullbrød hele året. Må innrømme at jeg kjøpte mine første "julemarsipanpølser" i går... Men vil helst vente til desember. Men nå har jeg gått forbi dem så lenge! Enig med Kjersti, jeg! Tenk om butikkfolket kunne sanse seg og vente med å tilby...

Og Cecilie har absolutt rett! Vår "Bakken spesial" er helt uforlignelig! Gleder meg til å servere den på Karmøy i år!

8:13 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Du har en en del gode synspunkter her, og det sier jeg selvsagt fordi jeg deler dem. Farsdag eller hverdag? Jeg vil ikke her og nå delta i noen diskusjon omkring dette med morsdag/farsdag og kommersielle interesser. Jeg vil nøye meg med å si at en gave er alltid velkommen, spesielt når
motivet er, som du sier: kjærlighet. Og det var vel det det var også det de gangene jeg fikk lov til å holde eska . . . ?

10:12 p.m.  
Blogger Elisabeth :-) said...

Det er klart! Vi var og ER veldig glad i deg, vet du!

Stor klem

10:24 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home