En "gammel" og en "ny" familie
Da mannen min, Terje, og jeg fant ut at den eneste løsningen var å gå fra hverandre, var det veldig vondt. Men det var det som måtte til for at vi ikke skulle ødelegge hverandre og våre barn. Det er trist å flytte bort fra ti viktige år av sitt liv, og det er et nederlag å ikke kunne holde løftet om å elske og ære inntil døden skiller. Men jeg føler at vi tross alt kom godt ut av det. Vi er gode venner, snakker kjempefint sammen og samarbeider godt om barna (som vi har halvparten hver). Og Terje er en mann som jeg fremdeles er veldig glad i og har stor respekt for!
Men det er så mange andre som er involvert også. Jeg "mistet" en svigerfamilie som jeg hadde et nært og godt forhold til. Og jeg frarøvet min egen familie en svigersønn, svoger og onkel som de satte veldig stor pris på.
Men det er vel prisen man må betale når man tar et sånt skritt.
Jeg har fått meg en ny kjæreste nå. Og ettersom forholdet vårt har fått en såkalt alvorlig karakter, involverer det nå mange personer. Jeg har fått en ny "svigerfamilie".
De fleste kan sikkert huske første gangen de skulle være med hjem til foreldrene til kjæresten som fryktelig usikre tenåringer. Følelsen er ikke så mye annerledes selv om man har passert fem og tredve... Det var mange sommerfugler i magen da jeg skulle til Karmøy for første gang! Men det gikk veldig, veldig bra!
I helga var jeg der for andre gang. Og det er så godt å komme inn i et hjem der du blir tatt imot med åpne armer. Det er fyllt med gjestfrihet og en velsignet uhøytidelighet. Humoren og optimismen ligger tjukt utenpå, selv om det er alvorlig sykdom inne i bildet. Jeg har stortrivdes fra første stund!
Nå var det sånn at storebror var med på lørdagskosen på kvelden. Farfar på nitti kom innom søndag formiddag. Da satt vi to-tre timer rundt kjøkkenbordet og diskuterte alt fra verdensproblemer til de bitte små tingene lokalt. Det er så godt når det er takhøyde!
Min nye "svigermor" er en strikkemaskin av de sjeldne. Da er det jo lett å finne tonen... Når gutta begynner med båter, motorer og data, snakker vi litt om to rett og to vrang, og så er vi på bølgelengde med en gang. Jeg kom hjem med en del ting hun hadde strikket, foruten posen full av garn. Og så lærte hun meg å lage noen stilige tøfler. Jeg har lagd noen til Knut Even, og han har gått med dem i hele dag!
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med min "nye svigerfamilie"! (Og når sant skal sies, tror jeg Birger er fyktelig heldig med sin!)
Jeg kjørte hjem fra Stavanger i dag, og det var tungt! Regnet som silte ned hele veien føltes bare å understreke min sentimentale følelese av å reise fra kjæresten min. Men jeg kom hjem, og har nå fått mine deilige unger i hus, og alt ser mye lysere ut! Jeg har en ganske travel uke foran meg, og skal storkose meg med mine barn. Så er det heldigvis ikke så lenge til frædda!
Men det er så mange andre som er involvert også. Jeg "mistet" en svigerfamilie som jeg hadde et nært og godt forhold til. Og jeg frarøvet min egen familie en svigersønn, svoger og onkel som de satte veldig stor pris på.
Men det er vel prisen man må betale når man tar et sånt skritt.
Jeg har fått meg en ny kjæreste nå. Og ettersom forholdet vårt har fått en såkalt alvorlig karakter, involverer det nå mange personer. Jeg har fått en ny "svigerfamilie".
De fleste kan sikkert huske første gangen de skulle være med hjem til foreldrene til kjæresten som fryktelig usikre tenåringer. Følelsen er ikke så mye annerledes selv om man har passert fem og tredve... Det var mange sommerfugler i magen da jeg skulle til Karmøy for første gang! Men det gikk veldig, veldig bra!
I helga var jeg der for andre gang. Og det er så godt å komme inn i et hjem der du blir tatt imot med åpne armer. Det er fyllt med gjestfrihet og en velsignet uhøytidelighet. Humoren og optimismen ligger tjukt utenpå, selv om det er alvorlig sykdom inne i bildet. Jeg har stortrivdes fra første stund!
Nå var det sånn at storebror var med på lørdagskosen på kvelden. Farfar på nitti kom innom søndag formiddag. Da satt vi to-tre timer rundt kjøkkenbordet og diskuterte alt fra verdensproblemer til de bitte små tingene lokalt. Det er så godt når det er takhøyde!
Min nye "svigermor" er en strikkemaskin av de sjeldne. Da er det jo lett å finne tonen... Når gutta begynner med båter, motorer og data, snakker vi litt om to rett og to vrang, og så er vi på bølgelengde med en gang. Jeg kom hjem med en del ting hun hadde strikket, foruten posen full av garn. Og så lærte hun meg å lage noen stilige tøfler. Jeg har lagd noen til Knut Even, og han har gått med dem i hele dag!
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med min "nye svigerfamilie"! (Og når sant skal sies, tror jeg Birger er fyktelig heldig med sin!)
Jeg kjørte hjem fra Stavanger i dag, og det var tungt! Regnet som silte ned hele veien føltes bare å understreke min sentimentale følelese av å reise fra kjæresten min. Men jeg kom hjem, og har nå fått mine deilige unger i hus, og alt ser mye lysere ut! Jeg har en ganske travel uke foran meg, og skal storkose meg med mine barn. Så er det heldigvis ikke så lenge til frædda!
3 Comments:
Du er så flink til å skrive - koselig å komme innom her og se at det er noe nytt, igjen. :)
Fine tøfler ja - sånne kunne nok passet på mine bein også, deler du oppskrift?
Nuss og klem.
Egentlig tror jeg ikke det er oppskrift... Jeg lærte det fra en hånd til en annen, og kan ikke helt se hvordan jeg kan dele det pr. nett.. Men det er enkelt, så kanskje på telefon...
Har hatt en runde rundt på bloggen din nå og liker å lese hva du skriver. Kjenner meg igjen i dette temaet du skriver om i dette innlegget, godt det har gått bra for deg og dine. Tross alt:-)
Legg inn en kommentar
<< Home