"Kjekkasspråk" og forflating av norsk talemål
"Fy faen, det var så jævla deilig å vinne den forbanna kampen!"
Dette er et oppdiktet utsagn, men det er ganske typisk for hva enkelte av våre idrettsstjerner kan finne på å si på norsk TV. Det jeg lurer på er om de tror at disse ordene er med på å bygge opp under budskapet? For meg er de bare med på å undergrave det...
I mitt virke som lærer gikk det sjelden en skoletime uten at minst ett banneord flagret rundt i klasserommet. Enten ble det ytret mot meg, mot sidekammeraten eller bare ut i lufta i ren frustrasjon. Eller kanskje i mangel på andre ord å bruke?
Rent personlig tar jeg meg ikke nær av sånne ord. Da hadde jeg vært død og begravet for lengst. Jeg syns bare det er fryktelig irriterende å høre på! For det første fordi jeg vet at mange blir støtt og såret bare av å høre ordene bli sagt, og for det andre fordi det fins så mange andre gode norske adjektiv på markedet!
I fjor var jeg på leirskole med mine elever. På Bringsvær var det en helt fantastisk kokk! Og etter lange dager i friluft, smakte maten alltid fortreffelig. En dag hadde vi spaghetti med Daves egen hjemmelagede tomatsaus. Nydelig! Gutten ved siden av meg utbryter da etter fjerde porsjon:
"Dette er faen meg dritdigg!"
Javel, tenker jeg. Hva betyr egentlig det? Er det godt med drit? Ikke så vidt meg bekjent...
En annen ting er at alt skal være dødskult. Hva i all verden er stilig med døden? Det betyr at du mister noen du er glad i, eller at du forsvinner selv. Ikke særlig kuult, spør du meg!
Jeg må jo ærlig innrømme at jeg var inne i en "døds..."-periode selv som tenåring. Etter hvert fikk venninna mi og jeg sansen for griser, og da var alt "grisegøy", "grisedyrt", "grisefint" og så videre... (For en måneds tid siden ble jeg til og med sitert i avisen med at å sykle fra Justvik til byen var GRISEfarlig, så det så! Men der syns jeg det var på sin plass...)
Ikke særlig fantasifult, men jeg vil ikke tro at det var ord som såret så mange.
Skal vi ta våre kjendiser på et norskkurs? En liten jakt på det gøyeste ordet som fins på norsk? For vi har mange!
Dette er et oppdiktet utsagn, men det er ganske typisk for hva enkelte av våre idrettsstjerner kan finne på å si på norsk TV. Det jeg lurer på er om de tror at disse ordene er med på å bygge opp under budskapet? For meg er de bare med på å undergrave det...
I mitt virke som lærer gikk det sjelden en skoletime uten at minst ett banneord flagret rundt i klasserommet. Enten ble det ytret mot meg, mot sidekammeraten eller bare ut i lufta i ren frustrasjon. Eller kanskje i mangel på andre ord å bruke?
Rent personlig tar jeg meg ikke nær av sånne ord. Da hadde jeg vært død og begravet for lengst. Jeg syns bare det er fryktelig irriterende å høre på! For det første fordi jeg vet at mange blir støtt og såret bare av å høre ordene bli sagt, og for det andre fordi det fins så mange andre gode norske adjektiv på markedet!
I fjor var jeg på leirskole med mine elever. På Bringsvær var det en helt fantastisk kokk! Og etter lange dager i friluft, smakte maten alltid fortreffelig. En dag hadde vi spaghetti med Daves egen hjemmelagede tomatsaus. Nydelig! Gutten ved siden av meg utbryter da etter fjerde porsjon:
"Dette er faen meg dritdigg!"
Javel, tenker jeg. Hva betyr egentlig det? Er det godt med drit? Ikke så vidt meg bekjent...
En annen ting er at alt skal være dødskult. Hva i all verden er stilig med døden? Det betyr at du mister noen du er glad i, eller at du forsvinner selv. Ikke særlig kuult, spør du meg!
Jeg må jo ærlig innrømme at jeg var inne i en "døds..."-periode selv som tenåring. Etter hvert fikk venninna mi og jeg sansen for griser, og da var alt "grisegøy", "grisedyrt", "grisefint" og så videre... (For en måneds tid siden ble jeg til og med sitert i avisen med at å sykle fra Justvik til byen var GRISEfarlig, så det så! Men der syns jeg det var på sin plass...)
Ikke særlig fantasifult, men jeg vil ikke tro at det var ord som såret så mange.
Skal vi ta våre kjendiser på et norskkurs? En liten jakt på det gøyeste ordet som fins på norsk? For vi har mange!
2 Comments:
Kanskje du kan kontakte hun der på HIA som skrev om såkalt kristenbanning. Mange fantasifulle ord og uttrykk der.
Mamma er jo et oppkomme av gode kraftuttrykk uten banning. Guttaperka og jædranes er vel blant mine favoritter. Som hun selv sier om det siste: Det begynner stygt, men det tar seg opp mot slutten...
Ellers vil jeg bare si at det er aen i ellevte i dag;)
Hei Elisabeth1
Tror ungdommen alltid har hatt behov for å ha sitt eget språk/slang.Et slags opprør mot det etablerte. Så er det vel sånn at voksne i dag tar etter (en 40-50 åring er ikke hva det en gang var). Da må det jo finnes opp noe nytt!!!
Åse
Legg inn en kommentar
<< Home