mandag, november 20, 2006

Min stakkars lille Kanela!


Før i tda var det sånn at det bare var ÉN Herre over liv og død. I våre dager tukler vi mennesker mer og mer med denne greia. Har vi egentlig peiling på hva vi driver med?

Så en gripende kommentar på TV2 for en stund siden om barn som levde opp på grunn av nye medisiner og behandlingsmuligheter, men foreldrene selv stilte spørsmål ved om livet deres var verdt å leve. Det var utrolig sterkt, og et alvorlig tankekors! Skal vi holde liv i et barn for en hver pris?

Det er en etisk og moralsk dyp debatt som jeg ikke orker å gå inn på nå.

Men i dag føler jeg at jeg har tuklet ganske godt med naturen. Prøvd å leke Gud? Jeg har nemlig tatt min skjønne lille katt til dyrlegen for sterilisering. Nå ligger hun halvveis i koma i sin reserveseng i stua. Hun har det ikke noe godt. Og jeg har frarøvet henne muligheten til noen gang å bli mamma. Det har JEG bestemt, fordi det passer MEG best! Nå føler jeg meg ganske ussel...

Etter to for tidlig fødte barn, var jeg en stund inne på å gjøre det samme med meg selv. Men en stemme dypt inni meg ropte nei. I den situasjonen jeg er i i dag, er jeg veldig glad for at det ikke ble noe av!

Men hvem er da jeg som skal bestemme at Kanela aldri skal få lov til å bli mamma? Er jeg en superegoist som bare tenker på hva som passer meg? Jeg er litt trist nå, spesielt fordi jeg ser at hun har det så vondt, men jeg gjorde det av beste mening!

5 Comments:

Anonymous Anonym said...

Hei Elisabeth!
Det er verre å sitte med et kull kattunger som ingen vil ha.Da må man ta liv! P-piller er heller ikke noen god løsning, vår katt fikk det,resultat:svulster med påfølgende sterilisering.De kommer fort til hektene igjen. Etter mitt skjønn har du opptrått ansvarlig!!! Åse

11:18 a.m.  
Blogger Vestlandslefsa said...

Jeg er helt enig med Åse! Det er fornuftig av deg å sterilisere skjønne Kanela. Du skal ikke ha dårlig samvittighet, men være fornøyd med ditt valg. Det er mye verre å la kattene pare seg, og bidra til at katteproblemet blir enda større.
Jeg husker da jeg steriliserte Junior, så hadde jeg så vondt av ham.. Men det var fordi han var så slapp etterpå..

4:29 p.m.  
Blogger Elisabeth :-) said...

Takk og takk!
Nå er Kanela ute og løper igjen, så i kveld får jeg nok ikke ha garnnøstene i fred...

6:18 p.m.  
Blogger Cecilie said...

vi begynte vel allerede å tukle med naturen idet vi begynte å ha katter innendørs... jeg synes det er helt riktig av deg å sterilisere katten. husk at katter ikke tenker som mennesker, kanela vil nok aldri fundere på hvorfor hun forblir barnløs. men vi har vel en tendens til å tillegge våre kjæledyr flere menneskelige egenskaper enn de har;) du har gjort det eneste rette, og godt å høre at kanela er i bedre form:)

1:02 p.m.  
Blogger Lena said...

Hm..., vanskelig tema siden det er så mange følelser rundt det. Og det finnes vel like mange svar som det finnes mennesker!? Men kos deg med katten din, du har gjort det som er rett for deg og katten din har det jo flott nå:-) God helg!

3:34 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home