Det ble jul allikevel . . .

Ser ut som om dette kommer litt hurten og sturten, eller hva vi nå sier. Poenget er å vise litt ev det vi (eller eller mest jeg) har drevet med før jul!

Siterer en trist nisse her, for det er sånn jeg har følt meg. Det er ekkelt å skulle feire jul på en helt annen måte enn det du er vant med. Hadde først juleverksted der vi lagde dette:

Hadde en vanvittig travel uke med ungene to uker før jul, der vi skulle rekke alt. De skulle jo til pappa og jeg til Birger. Alle julegavene måtte jo også være ferdige nå... Vi bakte serinakaker og pepperkaker sammen. Serinakakene mistet interessen ganske fort, men det ble da bra til slutt!

Da jeg endelig var ferdig med stresset i Kristiansand, begynte Karmøy-presset å gjøre seg gjeldende. Men det ble votter til Birger og svigerfar, og heklet veske til svigermor. Det gøyeste var at tantebarn Kristina på 16 ønsket seg sånne kule votter som morfar fikk... Gjett om hun får!!!

Telefoner fra Kristiansand med liste over hva man fikk, er god trøst, men ikke just det samme! Savnet ungene mine masse under julefeiringen, men sånn har man stelt seg... Neste år er det min tur! Men jeg var på gråten mer enn en gang julaften, for ikke å si uka før. Da alt skulle forberedes, og jeg bare satt der som en idiot... Knut Even hadde bursdag også. Det var heavy. Vi sang bursdagssangen på telefonen og det syns han var fint. Men jeg skulle så gjerne holdt rundt ham...

Vi pyntet juletreet andre juledag. Det gikk helt fint. Vi har jul i stua og alle er glade. Det er vel det viktigste?

Egentlig er det vel det å tenke å Jesus som er essensen!??!

Fortsatt god jul fra oss!

Tenkte jeg skulle sende en bildekavalkade over de hjemmelagde julegavene, men det spørs om jeg får det til!