(Hår)roten til alt ondt?

Jeg hører til de eksemplarene av menneskerasen som er velsignet med kraftig hårvekst. Det har ført til at jeg mesteparten av livet har hatt langt hår. Det er nemlig vanskelig å ha en sveis i mer enn 14 dager. For å være trendy, ville jeg hatt en enorm frisørregning. Jeg har ofte fått misunnelige kommentarer om mine lange, svarte øyevipper. Og jeg har enda oftere vært svært takknemlig for dem. Det er deilig å slippe å være avhengig av sminke! Men kroppens behåring for øvrig står i samme stil, og det er ikke like hyggelig...

Når shorsværet kommer, er barberhøvelen flittig i bruk. Men det er ikke særlig moro med alle de svarte prikkene som blir liggende igjen like innenfor det øverste hudlaget... I år har jeg derfor forsøkt med en tidkrevende tilleggsaktiviet. Jeg prøver å nappe vekk djevelskapen. Men det er klart at med over titusen eksemplarer på hver legg, er det en noe tidkrevende affære. Etter en ukes intens jobbing, ble resultatet ganske bra! De røde prikkene som dukket opp, forsvant heldigvis relativt fort. Men så er jo etterveksten kommet for fullt. Og det som skjer nå, er ikke veldig hyggelig. Det ser ut som om hårene har problemer med å finne veien ut gjennom huden igjen, de vokser liksom langs leggen rett under huden, og det er ikke særlig lekkert. Og så er det så vanskelig å komme til både med det ene og det andre redkapet. For hvert hår må jeg pirke hull på huden. Det etterlater ganske store røde merker. Føler liksom jeg ender opp med valget mellom pest eller kolera. Akkurat nå er jeg glad for at det er buksevær...

Hvorfor jeg har begitt meg inn på denne sinnsyke affæren? Jo, jeg har en teori om at de hårene jeg klarer å få ut MED hårpose ikke vil komme ut igjen. Dermed vil jeg, etter stadig gjentatte behandlinger med pinsett, antakelig være glatt på leggene om ca.300 år. Det verste er at jeg ikke har noe som helst vitenskapelig grunnlag for mine antakelser. Og med min mangel på stayerevne i mine posjekter, vil jeg antakelig heller aldri få vite om det virker. Men enn så lenge holder jeg ut :0)

Pappa hadde i noen år en tøff tilværelse alene som mann i et hus omgitt av tre damer som var fryktelig kleine en gang i måneden. Han pleide å trøste oss med at han hadde det tøft han også, han måtte jo barbere ser HVER dag. Men jeg syns ikke den holder mål. Det er vel ikke å ta for hardt i å påstå at jeg stiller sterkt i klassen kombinert her. Hos menn vil jeg påstå at valgmulighetene er større. Det eneste som ikke godtas før fyllte søtti er vel utstikkende nese- og ørehår. Men hvis jeg lar min bart gro, blir det en del kommentarer fra vettskremte skolebarn som ikke helt skjønner om frøken er dame eller mann.

Jeg syns verden er urettferdig på dette området, og lurer på hvem som har bestemt at kroppshår er uhørt hos kinner, mens det faktisk kan være ganske sexy hos menn. Og akkurat nå sitter jeg med en følelse av at jeg kanskje hadde kommet bedre ut allikevel hvis jeg hadde vært avhengig av maskara?