Litt om måtehold, dårlig sommervær og buddhisme
For en stund siden mottok jeg følgende desperate melding fra ei god venninne: "Hei! Kan du hjelpe meg? Har leita på kartet og funnet Henningsvær, Svolvær, Misvær og Sørvær. Men hvor i helsike er Oppholdsvær?" Geografi har aldri vært min sterkeste side, men tilfeldighetene ville det slik at jeg satt med NAFs veibok foran meg, så jeg lette litt. Men jeg var mer opptatt av å fortsette med det jeg egentlig hadde fore, nemlig å finne Den gylne middelvei.
En meget fremtredende karakterbrist hos meg er nemlig mangelen på måtehold. På enkelte områder jobber jeg hardt for å gjøre noe med det, på andre områder lar jeg humla suse, som det heter.
Slik så det for eksempel ut da jeg kom hjem etter førti minutter på fabrikkutsalget til Sandnes Garn:
Jeg hadde jo en del garn fra før, så jeg fikk en dags arbeid med å sortere i alt det gamle og få det på loftet slik at jeg fikk plass til det nye og mer fristende garnet i plastboksene mine. Jeg måtte endatil kjøpe tre nye. De jeg hadde fra før var sorte, så jeg trodde jeg gjorde det geniale da jeg kjøpte gjennomsiktige. Da var det litt enklere å finne riktig boks på første forsøk, liksom. Nå står det seks bokser ved siden av senga mi. Tre sorte og tre gjennomsiktige. Det med gjennomsiktigheten har vist seg å være litt dumt, for jeg blir liggende våken og se på garnet inni boksen og drømme om alt jeg kan lage...
Når man ser på det forrige bildet, kan det jo være fristende å si at jeg i alle fall ikke gjør ting halvveis! Men det er dessverre det jeg har en tendens til å gjøre. Prosjektene mine er ofte så mange eller så omfattende at jeg ofte går lei og begynner på noe nytt før jeg er ferdig. Derfor lovet jeg meg selv å fullføre en del av de tingene som lå nesten ferdig i håndarbeidskurven før jeg rørte det nye garnet. En snau times jobb førte til ferdigstillelse av blant annet disse:
Kjole til Anna
I tillegg har jeg dilla på ullsokker laget av morsomt "tryllegarn". Her er noen av de som er i omløp i vår lille familie:
Så da dama i garnbutikken fortalte meg at favorittgarnet mitt skulle gå opp med seks kroner nøstet fra første august, måtte jeg sikre meg bittegrann. Derfor ser lageret mitt av sokkegarn nå sånn ut:
Når jeg først er inne på mine svakheter, kan jeg jo nevne at jeg har vanskelig for å si nei og å kvitte meg med fullt brukbart tøy. Derfor har jeg tatt imot mengder av avlagt tøy fra mamma, min søster, svigermødre, tanter, venninner, niese og fetter (!). Mye har vært kjempefint! Men jeg mangler liksom evnen til å skille mellom hva som er realistisk å bruke og hva det egentlig bare er en teoretisk mulighet for at jeg noen gang vil kunne komme til å ta på. I tillegg har jeg stort sett samme størrelse nå som da jeg gikk på ungdomsskolen, så noe er vel kanskje gått litt ut på dato. Jeg kvittet meg med mye da jeg flyttet for et drøyt år siden. Men nå har jeg tatt en ny gjennomgang med Birger som konsulent og moteekspert. Det resulterte i åtte bæreposer med tøy til UFF-kontaineren. Blant annet en sommerkjole jeg kjøpte i 1986...
En meget fremtredende karakterbrist hos meg er nemlig mangelen på måtehold. På enkelte områder jobber jeg hardt for å gjøre noe med det, på andre områder lar jeg humla suse, som det heter.
Slik så det for eksempel ut da jeg kom hjem etter førti minutter på fabrikkutsalget til Sandnes Garn:
Jeg hadde jo en del garn fra før, så jeg fikk en dags arbeid med å sortere i alt det gamle og få det på loftet slik at jeg fikk plass til det nye og mer fristende garnet i plastboksene mine. Jeg måtte endatil kjøpe tre nye. De jeg hadde fra før var sorte, så jeg trodde jeg gjorde det geniale da jeg kjøpte gjennomsiktige. Da var det litt enklere å finne riktig boks på første forsøk, liksom. Nå står det seks bokser ved siden av senga mi. Tre sorte og tre gjennomsiktige. Det med gjennomsiktigheten har vist seg å være litt dumt, for jeg blir liggende våken og se på garnet inni boksen og drømme om alt jeg kan lage...
Når man ser på det forrige bildet, kan det jo være fristende å si at jeg i alle fall ikke gjør ting halvveis! Men det er dessverre det jeg har en tendens til å gjøre. Prosjektene mine er ofte så mange eller så omfattende at jeg ofte går lei og begynner på noe nytt før jeg er ferdig. Derfor lovet jeg meg selv å fullføre en del av de tingene som lå nesten ferdig i håndarbeidskurven før jeg rørte det nye garnet. En snau times jobb førte til ferdigstillelse av blant annet disse:
Så var galskapen i gang igjen. Dårlig sommervær spiller liten rolle når man har garn, strikkepinner og heklenål! Her er noe av det jeg har bedrevet tiden med de siste fjorten dagene:
Genser til Birger
Jakke til meg
Genser til Knut Even
Kjole til Anna
I tillegg har jeg dilla på ullsokker laget av morsomt "tryllegarn". Her er noen av de som er i omløp i vår lille familie:
Så da dama i garnbutikken fortalte meg at favorittgarnet mitt skulle gå opp med seks kroner nøstet fra første august, måtte jeg sikre meg bittegrann. Derfor ser lageret mitt av sokkegarn nå sånn ut:
Når jeg først er inne på mine svakheter, kan jeg jo nevne at jeg har vanskelig for å si nei og å kvitte meg med fullt brukbart tøy. Derfor har jeg tatt imot mengder av avlagt tøy fra mamma, min søster, svigermødre, tanter, venninner, niese og fetter (!). Mye har vært kjempefint! Men jeg mangler liksom evnen til å skille mellom hva som er realistisk å bruke og hva det egentlig bare er en teoretisk mulighet for at jeg noen gang vil kunne komme til å ta på. I tillegg har jeg stort sett samme størrelse nå som da jeg gikk på ungdomsskolen, så noe er vel kanskje gått litt ut på dato. Jeg kvittet meg med mye da jeg flyttet for et drøyt år siden. Men nå har jeg tatt en ny gjennomgang med Birger som konsulent og moteekspert. Det resulterte i åtte bæreposer med tøy til UFF-kontaineren. Blant annet en sommerkjole jeg kjøpte i 1986...
Hvis du nå sitter med en tanke om at jeg trenger profesjonell hjelp, kan jeg trøste deg med at jeg har vært inne på det samme. Men foreløpig nøyer jeg meg med å legge vekk veiboka og heller ta fram læreboka om buddhismen. Buddha var en kløpper på dette med Den gylne middelvei. Og mens jeg snakker om buddhisme; hvis det skulle slumpe til at min sjel skal reinkaneres etter min død, kan jeg jo håpe på å bli en hamster. Da tror jeg at jeg ligger fryktelig godt an til å nå Nirvana!
6 Comments:
Masse garn, ja.... Du tar meg snart gjen.
Du ligger i blogrollen min, så linken din er ikke borte fra siden min ;)
Du er definitivt utrolig flink til å strikke og skrive. Så får det heller være at du ikke er så flink til å vise måtehold når du skal kjøpe inn garn;)
Håper du vil ta med deg litt garn og være med når vi drar igang strikkeklubben igjen:)
Jøss!Det var ikke småtterier nei!
Men med den farten du holder får du vel brukt det opp også. har du virkelig strikket alt det på 14 dager?
Til Turid: Bare meg som er teknisk analfabet igjen, altså...
Til Cecilie: Det er jo veldig hyggelig å strikke sammen med noen, så det gjør jeg gjerne!
Til Åse: Ja. Litt skummelt egentlig. Og sikkert fryktelig kjedelig for Birger!
Så utrolig nydelig kjolen til Anna var!:) Jeg vil også bli så flink til å strikke og hekle!
Åååå... jeg blir helt misunnelig på den store haugen med garn!
Legg inn en kommentar
<< Home