Er diamanter en jentes beste venn? Og litt om den sterkestes rett

Fredagskvelden er en en trygg og god kveld. Jeg vet alltid hva jeg skal på en fredag. Fra fem på åtte til halv tolv er det NRK1 for alle penga! Beat for Beat, Nytt på nytt og Skavlan. Så høydepunktet: Politiagentane. Kvelden avsluttes med Kveldsnytt. Birger er ikke fullt så begeistret for agentene som jeg er. Jeg tror kanskje det skyldes at han alltid smådupper under dette programmet etter en stri arbeidsuke (noen ganger sover han til og med tvers gjennom...). Det er jo ikke så rart at et krimprogram ikke er så spennende når du bare får med deg halvparten!

Denne fredagen var intet unntak fra NRKs gullrekke. Skavlan hadde besøk av en ekte diamantsliper, og det var ganske interessant. Selv om jeg egentlig ikke er så interessert i smykker. Bruker det ganske lite. Har ennå problemer med å få brukt alle smykkene jeg fikk til konfirmasjonen... Jeg fikk forresten et diamantanheng og ring av mamma, pappa og Cecilie da. Det er et veldig pent smykke, men jeg er ikke så opptatt av at det faktisk er diamant. Derfor ble jeg ganske skremt da jeg så intervjuene med alle damene som sa at alt kunne bli tilgitt dersom de bare fikk en diamant! Jeg syns det tenderer til noe sykelig.

Diamantsliperen mente at norske menn var altfor lite romantiske siden de kjøpte alt for få diamanter til kjæresten sin. Da ble jeg faktisk ganske provosert! Det er da ikke alle som har råd til å kjøpe diamanter! Og for de som har mye penger, kan det jo fort bli en litt lettvint måte å kjøpe seg kjærlighet på. Jeg kan tenke meg mange andre ting jeg heller ville hatt som tegn på kjærlighet. Gjerne noe som ikke koster så mye penger, men heller litt arbeidsinnsats eller omtanke! Men jeg må jo innrømme at diamantsmykket jeg fikk av Terje som morgengave da vi giftet oss, gjorde meg ganske rørt! Ikke fordi det var en diamant, men fordi jeg visste at han i lang tid hadde hatt lyst til å gi meg et smykke, men han fikk ikke lov av meg fordi vi hadde dårlig råd og tusen bedre ting å bruke pengene våre på. Men denne gangen fulgte han sitt eget hjerte og sparte penger i lang tid. Det var jo ganske romantisk! Men ellers setter jeg like stor pris på en god middag...

Lørdag så jeg et intervju med Leonardo Di Caprio på TV2. Han pratet om sin nye film som faktisk handler om diamanter. Men da er det mer snakk om medaljens bakside, for å si det sånn. Årlig smugles det diamanter for mangfoldige millioner kroner. Industrien innebærer også barnesoldater og etterlater seg lemlestede og drepte mennesker. Jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke er med på å opprettholde denne businessen!

Misforstå meg rett: Jeg syns diamanter er veldig pene, og hadde selvsagt ikke kastet den hvis jeg hadde fått en, jeg syns bare at det er litt for mye hysteri rundt disse stenene. Det er jo faktisk bare karbon. Det samme stoffet som utgjør "blyet" i gråblyanten din...

Jeg har vært i svømmehallen igjen i dag. Økta var fryktelig tung, og de siste fem hundre meterne gikk på ren viljestyrke. Allerede etter to hundre meter hadde jeg kjempevondt på fremsiden av leggen, og tenkte vonde tanker om beinhinnebetennelse. Det er noe styggedom som jeg var en del plaget med da jeg drev med rytmisk sposrtsgymnastikk. Men jeg kom i mål på 30 minutter, ett minutt bedre enn sist!

For å drive bort tankene rundt smerten, filosofert jeg litt over hva som skal til for å ha "krav" på sin egen bane i en relativt overfylt svømmehall. Jeg tittet meg rundt mens jeg svømte og svingte og prøvde å unngå kræsj, og her er det jeg kom fram til (i prioritert rekkefølge):

1. Ha en tiss som henger på utsiden! Det er rart hvordan mannfolk tenderer til å ha større eierrett til en god plass i bassenget enn kvinner (det er vel også aktuelt på andre områder i livet)! Denne tissen hadde sikkert hjulpet meg ganske godt på arbeidsmarkedet også, når jeg tenker etter. Men selv om jeg er fint lite opptatt av sminke, smykker og klær, tror jeg at jeg har for mange kvinnelige egenskaper og verdier til å egne meg som mann. Dessuten hadde det vel blitt litt rart for ungene å ha tre farsfigurer i livet sitt. Vel, det hadde vel ganske fort blitt to, for jeg tror ikke Birger hadde vært interessert i meg så veldig lenge hvis jeg hadde utovertiss, han egner seg nok ikke så godt som homo...


2. Crawl! Denne svømmearten er nok for de fleste av oss "hobbysvømmere" ganske respektinngytende! Du er jo mer under enn over vann, så du er tilgitt hvis du bare svømmer rett fram uten å ta hensyn. Du blir på en måte bassengets buss. Når jeg kjører i min lille Skoda Felicia, børter jeg meg ikke mot bussen. Jeg viker unna selv om jeg vet at jeg har retten på min side. Det hjelper jo så lite å ha rett der man sitter i rullestolen sin... Jeg har prøvd meg på crawl ved et par anledninger, men det var ikke noe for meg.


3. Bruk svømmebriller! Dette gir også et ganske proft utseende, og du er hakket kulere enn de uten briller. Men med min svømmestil der jeg stort sett svømmer med stiv nakke og hodet over vann, hadde det nok sett litt teit ut!

Jeg må nok bare innfinne meg med min plass nederst i svømmehallhierarkiet og prøve å tråkle meg vei mellom alle de proffe og halvproffe svømmerne!

Men det å gå i svømmehallen gir meg også noen artige aha-opplevelser om hvor mange merkelige mennesker som fins i dette landet. Jeg har jo tidligere snakket om dama med bekkenbunnsøvelsene i badstua. I dag hørte jeg ei dame som prata så inderlig høyt mens jeg stod i dusjen. Da jeg kom inn i garderoben, fikk jeg en Tårnfrid-assosiasjon da jeg så at hun faktisk stod og fønte håret mens hun prata i telefonen... Etter mine begreper hadde det vel vært vel så effektivt å gjøre én ting av gangen. Da hadde hun sluppet å gjenta alt tre ganger, og alle vi andre hadde sluppet å få med oss hele samtalen...

Men det er jo godt å få trimmet lattermusklene i tillegg...

Nå skal jeg finne fram heklenåla og sette meg i godstolen og se en film. Må nok skru opp volumet, for det graves stadig på utsiden... Lappeteppet begynner å ta form, nå er jeg ferdig med en fjerdedel. Og så har jeg gjort det geniale trekket å montere underveis. Det syns jeg nemlig er den kjedeligst jobben, og den synes helt uoverkommelig på slutten. Her er teppet så langt: