Om læreryrket og ferier og sånt...

I dag er det første skoledag. En spennende dag for både store og små. En ny hverdag på et nytt trinn (eller kanskje til og med ny skole) etter en laaaang sommerferie.

Mye har vært sagt om lærernes lange (og mange) ferier. Jeg har møtt mye misunnelse og også kraftig sutring fra ellers relativt oppegående mennesker. Ifølge regelverk og fagforening og sånn, har ikke vi lærere mer ferie enn andre folk. Vi har avspasering. Hvis jeg nevner det, får jeg også en del reaksjoner. At lærere som har arbeidstid fra halv ni til to fem dager i uken skal kunne opparbeide seg så mye avspasering, er totalt ubegripelig for mange. Som mattelærer ser jeg at dette er et merkelig regnestykke. Abstrakt algebra, kanskje? Men det er ikke fullt så enkelt.

Da jeg jobbet 100 % og hadde kontaktlæreransvar, hadde jeg undervisnig 25 timer i uken. Elevene er på skolen 27 timer i uken. Det betyr at jeg hadde to timer i løpet av uken der jeg kunne drive såkalt forefallende arbeid. For å kunne gjennomføre relativt interessante timer, er det nødvendig med en del forberedelse. Jeg er i alle fall ikke skapt sånn at jeg kan huske hele pensum i historie, geografi, religion, norsk og matte på en gang. Det må tas litt stykkevis og delt. Jeg må lese meg opp på hvert tema etter hvert som det kommer. Og ofte kan det være en fordel at læreren kan fortelle litt mer enn akkurat det som står i boka. Dette er virkeligheten for en allmennlærer på barneskolen. Man har gjerne sin klasse hele tiden, og underviser selv i de fleste fag.

For at elevene skal ha en inspirerende og god skolehverdag, må derfor læreren bruke tiden før og etter selve skoledagen til forberedelse av de enkelte undervisningstimene. Det betyr at de fleste lærere arbeider mye mer enn fra halv ni til to... Det er også på de fleste skoler lagt opp til en del møtevirksomhet frem til tre. Det vil si at jeg i realiteten ikke kan start "mitt eget" arbeid før tre. Derfor bruker lærere mange ettermiddagstimer til skolerelatert arbeid.

Også er det etterarbeid som gjennomgang av arbeidsbøker, retting av prøver osv. Det er viktig for den enkelte elev å føle seg sett av læreren. Ved å sette en liten kommentar i arbeidsbøkene, ser elevene at deres arbeid betyr noe også for læreren. Og læreren har jo ansvar for å passe på at hver enkelt får med seg det de skal i løpet av skoleåret.

Å være kontaktlærer betyr å ha ansvar for samarbeidet med foresatte. Det er jo varierende hvor arbeidskrevende dette er, men jeg har hatt elever der jeg har pratet med foreldre på telefonen opptil en time hver eneste dag. Uansett må man i alle fall gjennomføre foreldremøter og konferansetimer minst to ganger hvert år. Alle har krav på en halv time hver gang, og det må selvfølgelig foregå på kveldstid siden de fleste foreldre er på jobb på dagtid.

Jeg bor der jeg jobber. Det syns jeg er veldig flott. Men det fører innimellom til at jeg "er på jobb hele døgnet". Ungene er vant med at jeg griper inn i konfliktsituasjoner og liknende, og det regner de med at jeg skal gjøre på fritiden også. Dessuten er det enkelt å stikke innom på besøk når læreren bor i nabolaget. Som sagt syns jeg stort sett dette er fint, for jeg blir kjent med ungene på en helt annen måte, men enkelte dager passer det best å få være i fred...

Selve skoledagen er en intens opplevelse. Hver time skal man se hver enkelt elev, passe på at alle har det bra og legge til rette for at hver enkelt får den undervisningen som er tilpasset hans nivå. Det er i alle fall målet. De fleste lærere gjør sitt ytterste, men vi har ikke tryllestaver, så vi klarer det aldri helt. Så da kan vi kose oss med en masse dårlig samvittighet... Friminuttene går ofte med til å hjelpe elever med et eller annet, kopiere noe eller ha tilsyn i skolegården, så det er ikke alltid man rekker å slappe så mye av da heller. Og noen av oss er jo avhengige av en pause utenfor skolens område en gang i mellom :0)

Jeg prøver ikke å svartmale situasjonen og sutre om hvor fælt det er å være lærer. Jeg prøver å beskrive virkeligheten som den er og si at jeg nyter min avspasering og ferie med god samvittighet! Jeg trives veldig godt i yrket mitt. Det er krevende og intenst, men også veldig givende. Det er et privilegium å jobbe med mennesker. Det blir i alle fall ikke kjedelig, og man får ikke mulighet til å stivne i et mønster.

Hvis det fremdeles er noen som syns det er urimelig og urettferdig at lærerne har så mye fri, kan de jo prøve seg som lærer en uke og se om de endrer mening. Hvis ikke, vet jeg at det er mangel på studenter på lærerskolen.

Vi kunne jo som en forsøksordning latt lærerne jobbe som "andre folk". Fire ukers ferie midt på sommeren. Vi kunne brukt de to første ukene etter at ungene har fått ferie til å rette prøver og se gjennom arbeidsbøkene. Så kunne vi bruke tre uker før skolestart til forberedelse og oppdatering på fag. Så kunne vi jo håpe at vi husket det vi skulle frem til jul... Hvis vi da trengte noe tid utover åtte til fire i løpet av arbeidsåret, kunne vi jo skrive overtid. Spennende!

Ikke for å gi noen gode argumenter MOT den lange ferien, men jeg kjenner at det er vanskelig å stille om etter syv og en halv uke i feriemodus. Heldigvis hadde vi tre planleggingsdager i forrige uke. Skolen er en flott plass å være når det ikke er barn der, sier noen. I forrige uke var det sant. Man får konsentrert seg om det man skal, og ting blir unnagjort. I løpet av en og en halv dag hadde jeg planlagt meg ferdig. Årsplaner er i boks og detaljplanleggingen av de nærmeste timene unnagjort. Jeg skal jo bare jobbe femti prosent i år. Det er noe nytt for meg å være sånn i forkant. Og så vil jeg ikke risikere å planlegge for mye. Læreryrket er nemlig en balansegang mellom planlegging og improvisasjon. Det dukker opp så mange uforutsigbare ting i løpet av en skoledag at man får problemer hvis man er for opphengt i planene. Men de må ligge i bunnen.

Nå er jeg veldig klar for et spennende skoleår MED barn på skolen!