Det er noe rart med restegarn. Det er liksom alltid akkurat ikke nok. Så må jeg til å kjøpe mer av samme slag, og så ender jeg opp med dobbelt så mye rest som jeg hadde i utgangspunktet...

Var innom Turvids blogg i går. Hun lager så utrolig mye fint! Hvis du er bittelitt interessert i håndarbeid, bør du gå innom der (se link på siden)! Nå er hun i gang med kunststrikk, og jeg ble smittet. Lar lappeteppe være lappeteppe en stund og kaster meg på dukene.


Den røde du ser her skulle egentlig være morsdagspresang til mamma. Men så var det det med restegarnet igjen, da. Jeg har tolv restebunter med rød Mandarin Petit, men alle var i innfarvinger som ikke passet med det jeg hadde strikket, så det mangler to runder med heklekant... Den hvite heter Påfuglhale. Foreløpig er det bare påfugl, men halene kommer etter hvert. Og her har jeg nok garn, for jeg har kjøpt inn til en jakke jeg ikke orket å strikke til Anna.

Apropos garn: I morgen skal Birger og jeg på fabrikkutsalget til Sandnes garn. Det gleder jeg meg villt til! Heldigvis har Birger varebil, he he.

Så til dagens tur i svømmehallen. Tror jeg kanskje har et snev av ADHD eller noen andre bokstaver. Jeg er i alle fall like opphengt i faste rutiner, trygge rammer og forutsigbarhet som mange med disse lidelsene. Jeg travet inn i garderoben, svingte rett til venstre og traff på skapet mitt, nummer 200, første på venstre hånd. Vet ikke hva jeg skulle gjort hvis det var opptatt! Det er omtrent som når jeg kjører buss. Da må jeg alltid sette meg på et sete på min høyre side når jeg går inn. Jeg blir helt satt ut hvis det bare er ledig på andre siden. Blir stående å virre en stund før jeg får satt meg. HJELP! (Når vi er inne på tvangshandlinger, vil jeg bare si at det er cirka 300 skritt til svømmehallen...)

I dag prøvde jeg en ny strategi. Da dama som svømte langs kanten forsvant, sneik jeg meg inn i den banen. Det fungerte supert, og jeg svømte rett fram en lang stund. Men så kom Stavanger pensjonistparti i de gode, gamle badehettene med "vabler". Husker du dem? Litt festlig! Ei dame hadde til og med ei sånn ekstra fin med blomst, hi hi. Med seks gamle padlere trøkt inn i én bane rett utforbi meg, gjorde at jeg følte meg litt inneklemt, og jeg måtte flykte ut i midten av bassenget igjen.

Det med vanene gjorde at jeg måtte være i bassenget kvart på ni, selv om jeg visste at to baner da er opptatt til stupetrening. Og så er det en bane som er reservert for de som svømmer fort. Det betyr at det blir trangt for resten av oss. Kanskje jeg skal prøve klokka ti neste gang? Det går sikkert an det også?

Badedrakta mi heter speedo. Jeg er i grunnen glad for at det merket ligger mest under vann, for jeg føler vel ikke at det er så beskrivende for det jeg bedriver... Men jeg startet i et forrykende tempo i dag! Halvveis lå jeg an til en sluttid på 25,0. Men så gikk jeg på en Brink! Husker du han stakkars svenske langrennsløperen som plutselig stod omtrent stille i løypa under en herrestafett for noen år siden? Men det rare er at hvis man bare holder det gående en stund til, kommer man til et punkt der det føles som om man kan holde på for evig. Etter en sugende langspurt, fullførte jeg i fin stil på 29 minutter. Jeg må passe meg litt, for hvis jeg følger denne utviklingen, kan jeg risikere at jeg om et halvt år er ferdig med å svømme før jeg er ute av dusjen ... eller ... ? Må kanskje begynne å strebe etter idealtid i stedet...

Nå kan det jo hende du tror at min tilværelse bare dreier seg om svømming og håndarbeid. Det er ikke helt sant. Jeg driver med litt andre ting også, men noe skal man jo holde for seg selv, he he. Blant annet lukter det deilig av gulrotkake i leiligheten, for Birger og jeg skal på besøk i kveld til to nydelige mennesker som jeg har blitt kjent med her borte. Men det var det med å holde det for seg selv...

Ha en deilig dag!