Om datatrøbbel, morsdag og å trylle i mørket!

I denne tekniske og databaserte verden er det ikke enkelt å være teknologisk analfabet! Jeg var ganske flink til å sette meg inn i slike ting før, men nå overlater jeg det meste til Birger. Han er jo tross alt datamann!

Jeg har bredbånd, og ville derfor ha meg bredbåndstelefon. Det hørtes jo fryktelig billig ut å betale 299 kroner måneden og så kunne ringe så mye jeg ville helt gratis!

Da jeg installerte bredbånd, valgte jeg for letthets skyld det samme selskapet som leverer kabel-TV i borettslaget mitt. Men det har vist seg å være langt fra lett! Det var et helt studium å få internett opp å gå i det hele tatt i kåken. Vi var på besøk hos selskapet to ganger, de sendte to ulike reparatører (Pompel og Pilt?) og Birger har vært på telefonen med dem MANGE ganger. Takket være hans stahet og innsikt, ble det til slutt gang på det, og internett virket stort sett. Naboen min priste seg lykkelig, for han hadde hatt problemer i halvannet år...

Men så var det det med telefonen, da. Birger installerte den, og det virket supert! Men så satt jeg på internett, og da var det ute av drift. For å gjøre en lang tragedie kort, er det visst sånn at Børre i telenettet ikke fikser å gi meg to linjer, slik at jeg enten må skaffe meg router eller velge om jeg vil ha telefon eller internett. Snakk om å gjøre det vanskelig! Og jeg betaler jo for begge deler, så det hadde jo vært greit å kunne bruke det...

Forrige uke var det telefonen som virket. Derfor såpass lang taushet fra meg.

Apropos vanskelig, jeg ringte sosialkontoret for å søke bostøtte her forleden. Det er sånn staten gir til folk med barn under atten år som har relativt høye boutgifter i forhold til inntekt. Med mine snaut 13000 inn og drøye 7000 i boutgifter pr. måned, regnet jeg meg som kvalifisert. Men så viste det seg at jeg IKKE har barn under atten år. De er nemlig folkeregisterregistrert på sin fars adresse. Så det at de bor hos meg 50 prosent av tiden, spiller ingen rolle. Forstå det den som kan! Jeg må da nødvendigvis ha en bolig som er stor nok til oss alle tre selv om de har adresse et annet sted? Nå er jeg drit lei av finurlige regler som dukker opp når du minst venter det. Lurer på om de som lager sånne regler ble kraftig mobbet på barneskolen, og nå endelig får sin hevn over samfunnet?

Men jeg HAR barn under atten år. Og i går viste de meg stor ære på morsdagen på hvert sitt vis. Lille Anna gav meg en av favorittbamsene sine. Det var veldig søtt, selv om jeg regner med at hun snart kommer og krever den tilbake. Hun har ikke helt forstått hvordan det å gi bort ting fungerer... Knut Even kom med en helt fantastisk boks til meg. Den var ikke så fantastisk av utseende, akkurat, for det var en sånn gjennomsiktig rosa sak som det har vært pillede reker oppi. Men oppi boksen hadde han puttet en masse lapper der han har skrevet ulike tjenester han kan gjøre, og så kan jeg trekke en lapp hver dag. Jeg ble kjempeglad! Det var en superfin idé han hadde fanget opp på TV.

Her er forresten gaven min mamma fikk på morsdagen:

Duken heter syvstjerne, og er den første kunststrikkduken jeg har fått ferdig. Jeg er kjempefornøyd!

I går kveld kjørte Birger og jeg til Stavanger. Jeg liker å strikke i bilen, men om vinteren blir det tidlig mørkt, og etter Flekkefjord er det sparsomt med veibelysning. Derfor må jeg ha noe jeg kan gjøre i blinde. Det har blitt en del vrangborder i bilen den senere tiden... Men denne gangen var det fryktelig spennende å komme fram! Jeg har nemlig kjøpt "tryllegarn". Du strikker vrangbord som vanlig, og fram kommer de rareste mønster. Til høyre på bildet ser du den gamle varianten. Til venstre den nye. Magisk! Og underveis hadde jeg ikke peiling på hvordan det ble. Det var nesten så spennende at jeg vil slukke lyset her før jeg strikker videre. Men bare nesten...

Selv om jeg er i Stavanger og det er mandag, følger det ingen rapport fra svømmehallen. Av den enkle grunn at jeg IKKE har vært der. Grunnen til at jeg ikke har vært der er også enkel; DOVENSKAP. Men det har jeg ikke lyst til å innrømme. Derfor tror jeg nok muligens kanskje at det henger sammen med skrekkopplevelsen jeg fikk fredag kveld da jeg så kveldsnytt. En 78 år gammel mann var innlagt på sykehus fordi han hadde fått legionella etter et besøk i en svømmehall i Stavanger. Jeg fikk akutt pustebesvær og var nesten på vei på legevakta. Men så viste det seg at han hadde vært på Tasta, og ikke i sentrum der jeg pleier å gå. Så symptomene gav seg litt. De gav seg helt i går da min søster påpekte at det ikke var så sannsynlig at jeg hadde vært i herregarderoben, og det var jo riktig. Men det må vel være lov til å være litt skeptisk til hygienen i kommunale anlegg i Stavanger? Eller kanskje jeg bør ta en liten titt på dokumentaren på TV2 i kveld? Den handler om hypokonderi...

Til slutt vil jeg bare nevne nok en skrekkartet opplevelse. Jeg leser i en kommentar her på bloggen at min gode venninne Turvid, som i all sin tid har vært hardnakket ateist, er blitt kirkegjenger! Hun skriver at hun til og med har begynt å bake til kirkekaffen i frikirka! Jeg har ikke noe imot verken frikirka eller folk som går der, men at HUN skulle begynne med sånt! Det er nesten som om vår kjære (?) agder-bisp Skjevesland skulle begynne å vanke på homsebar... Men jeg er full av respekt for folk som åpner sitt sinn og utvider horisonten. Stå på, Turvid! Har muligens speideren en aldri så liten finger med i dette spillet?