Travle tider!

Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet her. De som har lest litt her før, kan nok være fristet til å tenke at det handler om dovenskap. Men sannheten er snarere det omvendte; jeg har vært så produktiv den siste tiden at det nesten er skummelt :0)

Det har seg nemlig slik at ei venninne lurte meg til å melde meg på amatørenes årlige kunstutstilling på Festningen. Jeg syns det var fyktelig skummelt, for jeg har litt vanskelig for å se på meg selv som kunstner. Men da jeg ankom med alle tingene mine, fikk jeg så mange positive kommentarer at jeg følte at jeg kanskje hadde noe der å gjøre allikevel.

Her er noe av det jeg hadde med:

Men så var det sånn at det skulle være salgsmesse den ene helga. Da kunne vi sitte å selge andre produkter enn det vi hadde på selve utstillingen. Dermed måtte jeg jo produsere en hel del slik at jeg hadde noe å selge. Strikkepinner og heklenåler gikk nesten varme i heimen. Og jeg klarte å strikke på meg betennelse i en finger... Hjelp!!! Og det at vi har fått en ny kattunge som elsker å bite i nøstene mine, gjorde ikke jobben lettere. Jeg skal komme tilbake til denne katten ved en senere anledning, for den er på hytta nå, og jeg har ikke hatt tid til å ta bilde av den ennå...

Det ble noen varer som ble ferdig, og her sitter jeg foran salgsboden min:

Det ble ikke det helt store salget, men jeg fikk delt ut en del visittkort, så kanskje oppdragene strømmer på etter hvert :0) Men på søndag ble Lillian og jeg headhuntet til Designernes julemesse første helga i desember. Jeg ble helt stressa. Hør på navnet: Designernes julemesse. Det var jo kjempegøy, men akk såp nifst! Hva skal jeg ha med der? Nå må jeg hive meg rundt igjen... Må kanskje benytte anledningen nå som Lillepus er på hytta og jeg får ha nøstene mine i fred. Skal også på julemesse på Justvik med et litt annet vareutvalg, så det er travle tider!

Kanela er forresten LITT misfornøyd med det nye familiemedlemmet. Søskensjalusien blomstrer, og hun ligger mest for seg selv nede i kjelleren. Men det går seg vel til.

Kaffe og telefoner, fornuft og følelser

Mot slutten av min periode som syk sofasliter utrettet jeg et stunt som jeg mest av alt er flau over. Men jeg elsker å le av meg selv, derfor utbasunerer jeg det nå til alle som gidder å lese dette: Jeg putta telefonen min oppi kaffekoppen!!! Om det var feber, utmattelse, glatte hender eller rett og slett uflaks som gjorde utslaget, vet jeg ikke. Og det spiller for så vidt ingen rolle. Resultatet er det samme: Død telefon. Følte meg litt som hun på reklamen som jeg har ledd mye av, hun som heller kaffe på venninnens telefon. Men jeg gjorde det IKKE med vilje. Lover! Men jeg fant i alle fall ut at Arkimedes hadde rett; når man senker et legeme ned i en væske, vil væsken stige. Den steg såpass at det var kaffe over hele bordet og en del av stuegolvet. Men det var i grunnen det minste problemet.

Jeg demonterte telefonen så godt det lot seg gjøre for å se om jeg kunne få liv i den igjen. Og etter en tørkeperiode, kom den seg faktisk forbausende godt! Men så hadde den stadige tilbakefall og virket bare sånn litt innimellom. Det er vanskelig å forholde seg til, så jeg måtte kjøpe ny.

Så var det valgets kval. Det er så utrolig mange stilige telefoner på markedet med alle slags finesser. Jeg trenger en telefon jeg kan ringe og sende meldinger med. Og så må jeg ha vekkerklokke og kalender. Kamera er jo blitt standard nå, tror jeg. Og tenk, jeg klarte å la fornuften seire! Jeg kjøpte en (relativt) rimelig variant. Den trauste kommunearbeideren, liksom. Ikke noe spesiell på noen som helst måte, men den tilfredsstilte mine krav. Man leier jo ikke Kjell Nupen til å male huset, hvis du skjønner hva jeg mener...

Og den har plass til 1000 kontakter! Og der kommer en kjedelig ting. Jeg var veldig glad for at SIM-kortet fremdeles er i full vigør. Men sist gang jeg skulle skifte SIM-kort, la jeg alle kontaktene mine over på telefonen. Det betyr at jeg ikke har et eneste nummer på kortet. Jeg fikk skrevet av alle på A og noen få på B før telefonen konka helt ut.

Så kjære deg som leser dette, hvis du føler at du burde ha en plass i min telefonliste og har et navn som begynner på en bokstav som kommer etter A i alfabetet, vær så snill å sende meg en tekstmelding med ditt navn (og gjerne noen hyggelige ord i tillegg) så jeg kan utnytte LITT av kapasiteten på min nye "jeg er glad i deg som du er"-telefon :0)

Virus

Datamaskinen vår var full av virus! Kanskje noen ormer og trojanske hester også for alt jeg vet. Skjønner meg ikke så mye på de greiene der, merket bare at det var uhyggelig vanskelig å få utrettet noe på maskinen. Birger kan alt dette, så det var en smal sak for ham å fikse og gjøre maskinen så god som ny.


Her er et bilde av et influensavirus. Det er nok ikke det som har infisert meg, men hva det nå enn er, så er jeg ELENDIG. Skulle ønske noen kunne formatere og reinstallere meg... Men det fungerer ikke sånn. Jeg må nok bare være tålmodig. Krype tilbake under teppet og slappe av. Pusse nesa, ta en tablett og strikke ei maske i ny og ne når jeg orker. Og slumre litt mens lydboka surrer på stereoen. Livet er nå ikke så aller verst allikevel, da :0)