Det kan hende i de beste familier . . .

De fleste familier har vel sine helt spesielle interne greier. I vår er det ganske mange. Og det kan være fort gjort å glemme i et viktig øyeblikk at disse spesielle"familiereglene" kanskje ikke er helt forståelige for de uinnvidde . . .

Mamma har vært et oppkomme av merkelige påfunn i så henseende. Noen har vært til å le av, mens andre til tider har vært litt irriterende.

Jeg kan ikke huske at vi ble pålagt særlig mange arbeidsoppgaver i barndomshjemmet. Men det hendte jo at vi glimtet til og hjalp for eksempel med oppvasken. Da var det LITT irriterende å stå og vaske - eller kanskje spesielt tørke - ti brødposer. Mamma brukte dem nemlig om igjen. Og ikke bare én gang. De gikk igjen og igjen til de var utslitt.

Jordbærkurvene ble også vasket og brukt om igjen år etter år. De som i den tiden var grønne og av veldig myk plastikk. Man måtte være lett på labben for ikke å ødelegge dem i vaskeprosessen. Skjønner ikke helt at det var så mye å spare på det. For to år siden (siste gang jeg plukket jordbær) kostet de femti øre stykket på åkeren. I teorien koster det vel nesten like mye i oppvasksåpe?

Da var det nok atskillig mer å tjene på gjenbruk av de såkalte engangsglassene. De er jo relativt dyre i innkjøp. Husker at vi kjøpte inn noen riktig fine noen med blå stripe en gang vi skulle ha familiesammenkomst på hytta. Så skrev vi navn med tusj på glassene. Men de gikk IKKE i søpla! De ble vasket opp og vasket opp til både navn og striper forsvant. Etter hvert skiftet de også navn til tusengangsglass . . .

Julepapir, merkelapper og julebånd har også vært samleobjekt i heimen. Du kan tro det var vanskelig for ivrige barnehender å pakke opp etterlengtede julepresanger så forsiktig at ikke teipen skulle sette stygge merker på papiret. For ikke å snakke om alle de timene mamma må ha brukt på å knytte opp de nesten umulige knutene på båndene. Merkelappene som var fra de i nærmeste famile ble samlet inn og lagt i en konvolutt, klare til å komme på pakkene neste jul.

Mamma er langt fra gjerrig, så jeg tror ikke det utelukkende var av økonomiske årsaker at hun gjennomførte disse tingene i familien. Hun er i alle fall ikke blitt millionær av det - selv om jeg må innrømme at jeg syns hun hadde fortjent det! Hun har rett og slett bare litt vanskelig for å kaste ting som er såpass fine at de fremdeles er brukbare. Hun drev gjenvinning på høyt plan lenge før det ble in! Jeg syns i alle fall hun hadde fortjent en stor gullmedalje av en eller annen miljøvernorganisasjon! (Vi trenger jo ikke å nevne at hun har sluppet taket i de fleste av disse tingene på sine "eldre dager".)

Men en ting noen av oss i familien er veldig opptatt av er regelen om at været på bursdagen din sier noe om hvordan du har oppført deg det siste året. Jeg har alltid digget den regelen. Kanskje fordi jeg har bursdag midt på sommeren og har litt bedre odds for fint vær enn for eksempel pappa som er født i januar . . . Regner med at min kjære svoger var litt mellomfornøyd med denne greia i år. Han hadde nemlig bursdag i påska. Det hadde vært fin sol i mange dager. Men på hans bursdag begynte plutselig snøen å lave ned! Men det er nok ei jente som i dag er ganske enig i at denne teorien må være sann. Cecilie har nemlig bursdag i dag. Hun må ha vært helt ubegripelig snill i år, for det har vært strålende sol fra skyfri himmel i HELE dag!

Gratulerer med dagen og det foregående året, kjære Sø!

Noen løse tanker om forskjell på kjønnene

Jeg har ingen tanker om å bli en ny Kadra. Dette beundringsverdige mennesket som ofrer sin egen sikkerhet for å gjøre livet lettere for sine muslimske medsøstre. Jeg blir fylt av både sorg og sinne når jeg tenker på at en hel flokk med mennesker (?) kan banke løs på en sped liten jente som henne bare fordi hun uttrykker sine meninger!

Jeg har bare lyst til å skrive ned noen tanker omkring forskjeller på kjønnene - både i menneske- og dyreverden - som har surret litt i huet mitt i helga. Delvis i stua også, for den saks skyld . . .

Jeg er vanligvis veldig fornøyd med "den lille forskjellen", og kan vel til tider utnytte min "rett" som hunkjønn til å være litt svak og liker å bli tatt vare på. Men jeg kan også heve røsten hvis jeg føler at jeg blir urettferdig behandlet fordi jeg er jente. Men da gjelder det stort sett bare ting som jeg har fordel av. Jeg liker også hvis jeg kan tråkke litt på den mannlige delen av befolkningen ved å fremheve ting som jenter er bedre på enn gutter. Så strengt tatt er jeg vel ikke ute etter likestilling, heller en best mulig situasjon for kvinner . . .

Den saken som gjorde meg et snev av forbanna på lørdag, var TV2s reportasje om eggdonasjon. En sak som absolutt ikke angår meg personlig, ettersom jeg har fått to flotte barn ved hjelp av naturmetoden. Jeg stusser veldig på hvorfor det skal være lov til å donere og motta sæd men ikke egg her i landet! I Norge kan man altså bli foreldre selv om mannen "ikke virker", men det er ingen mulighet til "egne" barn hvis det er noe galt med kvinnens eggproduksjon. Hvor i all verden er logikken i det? Håper noen kan gi meg et vettugt svar på det, for jeg ser det ikke!

Det virkelig dyptgripende samtaleemnet i heimen denne helga har vært hvorvidt oksekjøtt egentlig er oksekjøtt, eller om det faktisk kan være ei ku? Hvor blir det egentlig av alle kuene? Har du for eksempel noen gang kommet over ei skikkelig fin kusteik? Kan det virkelig være sånn at alle kuene går i kjøttdeig og servelatpølse, eller er det en eller annen luring som selger litt ku under navnet okse?

Birger og jeg var så pass i tvil at da vi ble tilbudt valget mellom okse- eller svinesteik til middag hos svigers på søndag, så valgte vi svin. For da visste vi i alle fall hva vi fikk!

Men igjen må jeg tillate meg selv å stusse litt ved selve ideen. Hvorfor skulle det egentlig være bedre med oksekjøtt enn kukjøtt? Ligger smaken i kjønnet? Jeg forstår jo at ei tjue år gammel melkeku kanskje ikke er noen drøm på middagsbordet, men det er vel heller ikke en tilsvarende gammel okse?

Vi traff en kamerat på ferja fra Karmøy i går som jobber på slakteri. Han sa at de ansatte der prioriterte kukjøtt fremfor okse når de skulle ta av kjøtt til seg selv. Kukjøtt er mørere, sier han. Det ER altså forskjell på kjøttet basert på kjønn. Den kjøper jeg, for den går jo til hunkjønnets fordel! Jeg slår et slag for ei skikkelig saftig kusteik!

En annen tanke som trengte seg på i denne forbindelsen var mangelen på lyst på oksehalesuppe. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om halen har sittet på ei ku eller en okse. Jeg kan ikke komme på noe så ekkelt akkurat nå som bakparten på storfe med diaré uansett kjønn! Bon appetitt . . .

Da Supermann kræsjlanda i hagen min...

Jeg sa en gang til mamma at jeg trodde hagedøra mi var utstyrt med en slags magnet. For hver gang jeg åpnet den, tok det et halvt minutt, så var hagen min full av unger. Det er et sikkert vårtegn på Buhusheia når hagen min yrer av unger. Jeg har et supert klatretre og lite å ødelegge, så her kan de boltre seg ganske fritt.

Det er ikke så nøye om mine barn er hjemme. Naboungene koser seg ofte i hagen min sammen med meg. Men det er klart at det kan bli litt mye innimellom når jeg egentlig har "ungefri".

Jeg har også erfart at plattingen min er en yndet lekeplass når jeg ikke er hjemme. Husker spesielt godt en gang jeg kom hjem til cirka to hundre sprengte vannballonger. Det var ikke spesielt morsomt...

Det er ikke sjelden det kan være opptil ti unger på en gang i alderen tre til ti. Det kan bli en del uoverenskomster når så mange ulike barn skal leke sammen på et relativt lite område. Og selv om de også er litt hos naboen eller på lekeplassen, er det stort sett meg som er fredsmegler. Det kommer jo litt an på mitt humør i utgangspunktet hvor hyggelig det er. Noen skal alltid bestemme, og andre er opptatt av å hele tiden sladre til meg om hva de andre sier.

Men som regel er det veldig koselig. Og hvis man er litt oppmerksom, kan man fort snappe opp et gullkorn eller ti i lekens gang.

Til tider kan leken bli i overkant heftig for de minste. Da kommer de rett som det er til meg for å slå av en rolig prat i stedet. Det var en slik "alenestund" jeg hadde i går kveld med min søte lille nabo, Kristoffer på fire.

"Elisabeth, ska æ vise dæ at æ kan fly?", spurte han ivrig. "Ja, det vil jeg gjerne se.", svarte jeg og satte meg godt opp i stolen. Han erobret stolt andre trinn i hagetrappa og stilte seg opp med den ene armen rett opp i lufta med knyttet neve.

"Åhoi, nå kommer Supermann!", ropte jeg entusiastisk, og et bredt glis kom til syne i det lille guttefjeset. Han tok sats og hoppet ut i lufta. Han landet nesten fjellstøtt, men trengte et par små skritt framover. Da fikk han nærkontakt med tyngdekraften, Murphys lov og helt sikkert en eller to av Newtons lover også på en gang. Den ene skolissa hadde nemlig løsna, og den trødde han på med den andre skoen, og han lå plutselig langflat på steinene.

Det så ganske dramatisk ut, men han fikk ingen fysiske skader. Men han må nok ha følt det som om han fikk et støvlespark midt i ansiktet da sannhetens grufulle brutalitet gikk opp for ham i all sin kraft. Han reiste seg, børstet seg litt og tuslet beskjemmet bortover hellene med bøyd nakke. Toppen av selvinnsikt kom til syne da han mumlet mens han gikk:

"Æ kunne visst ikke fly..."

Tilbud!

Alt dette garnet fikk jeg for 300 kroner! Uhyggelig moro! Var på utsalg i en garnbutikk som skal flytte (Grynet på Slottet), og fikk alt fra 20 til 70 prosent avslag på garnet. Hadde dessverre litt dårlig tid, så det ble litt i full fart.

Måtte løpe for å rekke frisøren. Hadde bestilt time hos en lærling. Det var ikke den helt store revolusjonen sånn frisyremessig, men hun leverte en nøyaktig og grundig jobb med ettersyn av sjefen. Og så betalte jeg bare halve prisen!

Så gikk jeg forbi en bokhandel og fikk kjøpt Harry Potter (jeg tar nemlig tanta mi på alvor, he he) og Brødrene Løvehjerte til nesten en tredjedel av vanlig pris. Nå skal det bli høytlesing i heimen!

Det er fantastisk gøy å handle på tilbud. Spesielt hvis man legger fokus på riktig plass. Noen vil nok tenke på alle pengene de har brukt, men jeg velger å legge vekt på alle de pengene jeg har spart i dag...

Ha ei deilig helg!

Kurt Wallander i "alle medier"

Kurt Wallander har vært helten over alle helter denne påska. Det begynte på NRK1 med Rolf Lassgård i hovedrollen i filmen "Brannvegg". Supert! Men jeg hadde ikke fått nok. Jeg fikk låne to DVD-plater av Monica, og her spilte Krister Henriksson sjefen sjøl. Det fungerte også bra! Det beste med å se Wallander på film, er at jeg kan strikke samtidig.

Men nå er det nå en gang sånn at jeg liker Wallander aller best i bøkene. Men da er det vanskelig å drive med håndarbeid ved siden av. Men også det gikk greit da Birger leste høyt for meg fra den første Wallander-boken "Morder uten ansikt". Og da kan hovedpersonen se ut akkurat sånn som jeg vil. Da går det til og med an å hekle (det blir litt for tøft å gjøre mens jeg ser på TV, i hvert fall med de inviklede greiene jeg holder på med nå)!

I løpet av de to siste døgnene har Birger og jeg sett rundt åtte timer Wallander... Noe sier meg at jeg kanskje er i overkant hekta :-)

Nå har jeg sett alle filmene jeg har og Birger har reist hjem. Men jeg er velsignet med Jo Nesbøs bok "Marekors" på lydbok. Så jeg tror jeg kryper opp i sofakroken med MP3-spilleren og hekletøyet og lar Wallander være Wallander for en stund og hopper over i Harry Holes verden.

Hipp hurra for alle "nye" medier! Men jeg må nok snart legge håndarbeidet til side og sette meg til med en god bok, for jeg må innrømme at det gode gamle mediet er best når det kommer til stykket!

Noen tanker omkring påske

Påsken i fjor ble brukt til å flytte. Jeg overtok huset fredag før palmehelga, så det ble mye kjøring, bæring og rydding. Fikk ikke den helt store påskestemningen utav det, men det var mye hygge allikevel. De ti årene før der var påske forbundet med hyttetur til Hovden. En drøm for veldig mange nordmenn. Jeg er kanskje ikke en "ordentlig" nordmann, for jeg kan ikke fordra å gå på ski. Derfor syns jeg at påsken i år er fantastisk. Deilig hjemmepåske på Justvik!

Hva har jeg pleid å sette pris på i påsken?

Sol: Det er deilig å nyte sola i hytteveggen. I flere år hadde jeg eksamener å lese til eller hadde liten baby som ikke kunne ut i pulk. Da var det lov til å sitte i hytteveggen mens de andre var på tur. Men den tiden tok slutt, og da var det ut på tur aldri sur hver eneste dag uansett vær og føreforhold. Jeg har en hudtype som fort blir brent, så jeg måtte alltid smøre meg med VELDIG høy faktor for å kunne fortsette å være ute. Derfor syns jeg sola på Justvik er akkurat like deilig. Nesa mi er alt blitt rød (selv med faktor 20), og skiføret er elendig, så det utelukker seg selv.

Marsipan: Kan nytes uansett hvor man er!

Kakao, appelsin og Kvikk lunsj i friluft: Har handlet inn appelsiner, men ikke smakt ennå. Kvikk lunsjen er byttet ut med andre slag. Ellers er alt dette ting som smaker like godt i hagen på Buhusheia!

Påskelabyrinten på P1: Tenk at Viggo Walle kommer på besøk på Justvik også hvis man bare trykker på de riktige knappene!

En god krimbok: I går begynte Birger og jeg å lese høyt for hverandre fra en Henning Mankell-bok. Kjempekoselig!

Påskekrimen på NRK: På hytta hadde vi bare NRK, så det ble ingen krangel om hvilken krim vi skulle se. Og det var alltid gøy å følge med. Nå har jeg DVD-spiller, og jeg spiller inn krimen på TV2 mens vi ser på NRK. Dobbelt så gøy!

Håndarbeid: Akkurat nå holder jeg på med to sjal og en sokk...

Samvær med familie og gode venner: Ungene er med pappa på Hovden. Klart jeg savner dem. Mine gode "påskevenner" er også der. Men heldigvis er det mange som ikke drar til fjells, så her er mange som kan komme på besøk. Og så har jeg jo Birger her!

Hva er det så jeg går glipp av?

• Å kjøre fire timer i kø for å komme fram til ei iskald hytte.

• Stå tidlig opp for å gjøre seg klar til tur. Gå på skitur i kø. Jeg er ikke flink til å gå på ski. Når jeg renner er jeg redd for å falle, for det kommer førti stykker bak meg i full fart. Da faller jeg selvfølgelig, og skaper skikkelig kaos blant alle de som prøver å ikke kjøre over meg. "Deilige" raster i stiv kuling på høyfjellet der stive fingre prøver å åpne en termos og tenne et bål.

• Å bruke de to beste timene av dagen på å handle i håp om at køen i butikken er liten fordi alle "fornuftige" mennesker er på tur. Men så viser det seg at det er mange som har tenkt slik, og køen går langt ut på parkeringsplassen. Inne i butikken er det fortsatt kø for å få handlevogn. Man må følge strømmen langs hyllene og forte seg å legge de riktige varene i vogna. Og nåde den som plutselig kommer på at han har glemt noe i den andre enden av butikken...

• Gå i Badeland med ungene. Det har vi jo lovt! Så er det valget mellom pest eller kolera. Skal vi gå på en dag med dårlig vær og håpe på å få dyppet tærne, eller skal vi satse på å virkelig boltre oss og ofre den fineste soldagen?

• Lurvelevenet i stua på hytta når alle sammen er litt lei av å være inne og egentlig ikke har noe de har lyst til å gjøre, men alle må være inne fordi det er et usannsynlig grisevær ute.

Nei, jeg er ikke født med ski på beina! Kanskje jeg ikke er en "riktig" nordmann. Men jeg setter veldig stor pris på påska i Buhusheia!

Hvis noen føler at det EGENTLIGE påskebudskapet forsvant her, så er det riktig. Jeg har ikke hatt noe forhold til det på mange år. Men hvis jeg skulle få lyst til å gjøre noe med det, har jeg mye større valgmuligheter her enn på fjellet!

Så jeg velger helt klart skoen til venstre på bildet som mitt favorittfottøy denne påska!

GOD PÅSKE!

En ny vår

Slik så det ut fra trappa mi klokka syv i dag morges. Et herlig skue til kaffekoppen en grytidlig søndag morgen.

Jeg har vært borte fra denne siden en stund. Har vært uten tilgang på data i noen uker i et forsøk på å rense kropp og sinn for å komme ut av en ond spiral. Tror jeg er godt på vei. Dagene er lysere og bedre enn på lenge. Ser at jeg har blitt savnet, og det er jo godt på et vis :-)

I helga har jeg kost meg masse med ungene og Birger. Vi har blant annet vært på gårdsbesøk hos noen venner på Oggevatn og på familiesamling på hytta på Hægeland. I strålende solskinn kan livet ikke bli bedre.

En fin bukett med påsketulipaner lyser opp.

Og når Anna kommer med en svart neve full av blåveis, er lykken fullkommen!

Det er deilig med en ny vår!