Det ble jul allikevel . . .

Ser ut som om dette kommer litt hurten og sturten, eller hva vi nå sier. Poenget er å vise litt ev det vi (eller eller mest jeg) har drevet med før jul!

Siterer en trist nisse her, for det er sånn jeg har følt meg. Det er ekkelt å skulle feire jul på en helt annen måte enn det du er vant med. Hadde først juleverksted der vi lagde dette:

Hadde en vanvittig travel uke med ungene to uker før jul, der vi skulle rekke alt. De skulle jo til pappa og jeg til Birger. Alle julegavene måtte jo også være ferdige nå... Vi bakte serinakaker og pepperkaker sammen. Serinakakene mistet interessen ganske fort, men det ble da bra til slutt!

Da jeg endelig var ferdig med stresset i Kristiansand, begynte Karmøy-presset å gjøre seg gjeldende. Men det ble votter til Birger og svigerfar, og heklet veske til svigermor. Det gøyeste var at tantebarn Kristina på 16 ønsket seg sånne kule votter som morfar fikk... Gjett om hun får!!!

Telefoner fra Kristiansand med liste over hva man fikk, er god trøst, men ikke just det samme! Savnet ungene mine masse under julefeiringen, men sånn har man stelt seg... Neste år er det min tur! Men jeg var på gråten mer enn en gang julaften, for ikke å si uka før. Da alt skulle forberedes, og jeg bare satt der som en idiot... Knut Even hadde bursdag også. Det var heavy. Vi sang bursdagssangen på telefonen og det syns han var fint. Men jeg skulle så gjerne holdt rundt ham...

Vi pyntet juletreet andre juledag. Det gikk helt fint. Vi har jul i stua og alle er glade. Det er vel det viktigste?

Egentlig er det vel det å tenke å Jesus som er essensen!??!

Fortsatt god jul fra oss!

Tenkte jeg skulle sende en bildekavalkade over de hjemmelagde julegavene, men det spørs om jeg får det til!

Det ble jul allikevel . . .

Ser ut som om dette kommer litt hurten og sturten, eller hva vi nå sier. Poenget er å vise litt ev det vi (eller eller mest jeg) har drevet med før jul!

Siterer en trist nisse her, for det er sånn jeg har følt meg. Det er ekkelt å skulle feire jul på en helt annen måte enn det du er vant med. Hadde først juleverksted der vi lagde dette:

Hadde en vanvittig travel uke med ungene to uker før jul, der vi skulle rekke alt. De skulle jo til pappa og jeg til Birger. Alle julegavene måtte jo også være ferdige nå... Vi bakte serinakaker og pepperkaker sammen. Serinakakene mistet interessen ganske fort, men det ble da bra til slutt!

Da jeg endelig var ferdig med stresset i Kristiansand, begynte Karmøy-presset å gjøre seg gjeldende. Men det ble votter til Birger og svigerfar, og heklet veske til svigermor. Det gøyeste var at tantebarn Kristina på 16 ønsket seg sånne kule votter som morfar fikk... Gjett om hun får!!!

Telefoner fra Kristiansand med liste over hva man fikk, er god trøst, men ikke just det samme! Savnet ungene mine masse under julefeiringen, men sånn har man stelt seg... Neste år er det min tur! Men jeg var på gråten mer enn en gang julaften, for ikke å si uka før. Da alt skulle forberedes, og jeg bare satt der som en idiot... Knut Even hadde bursdag også. Det var heavy. Vi sang bursdagssangen på telefonen og det syns han var fint. Men jeg skulle så gjerne holdt rundt ham...

Vi pyntet juletreet andre juledag. Det gikk helt fint. Vi har jul i stua og alle er glade. Det er vel det viktigste?

Egentlig er det vel det å tenke å Jesus som er essensen!??!

Fortsatt god jul fra oss!

Tenkte jeg skulle sende en bildekavalkade over de hjemmelagde julegavene, men det spørs om jeg får det til!

Om å ta en spansk en og å overføre teori til praksis

På Trafoen på onsdag diskuterte vi mulige årsaker til ulykker, og forsøkte å komme fram til løsninger på de ulike tingene. Det jeg fant ut er mitt største problem i trafikken, er at jeg blir amper og irritert (og dermed ukonsentrert) når jeg kjører bak folk som kjører "alt for seint".

I går tok jeg en spansk en, og dro til Stavanger selv om det bare var torsdag. (Telefonen min har ikke ringt i dag, så det var absolutt på sin plass!) Det regnet masse, og var ganske anstrengende å kjøre. Men været lettet litt da jeg kom til Rogaland. Og da jeg endelig kom til 90-sona på Jærlandet, tenkte jeg at jeg endelig kunne sette litt fart. Men da kom jeg bak en som kjørte mellom 50 og 70 uansett hva skiltene sa. Kjørte bak vedkommende ganske lenge, og han kjørte veldig "rykkete"; opp og ned i fart hele tiden, men aldri over 70. Da grep jeg fatt i Monicas teori om at det nok er en grunn til at folk kjører "for seint" innimellom. Jeg tenkte at dette nok er en mann som har alvorlige mattevansker, og ikke kan tallene som er større enn 70. Og tenk, jeg ble IKKE irritert! Kim Jørgen hadde også et løsningsforslag på dette problemet, blant annet å nyte utsikten. Men det var helt mørkt, så det var ikke mye å se utenfor bilvinduet...

Det var veldig deilig å ikke reagere negativt på sjåføren foran meg, men det krevde stor konsentrasjon å følge den varierende farten, så jeg var ganske trøtt i hodet da jeg endelig kom fram. Men så var det jo bare torsdag kveld, og jeg har hele helga foran meg her i Stavanger. Birger er på jobb i dag, men det er masse skiskyting på TV og jeg har strikkepinner og garn i kofferten, så jeg skal nok overleve til han kommer hjem!

Ellers var jeg på jobb i går i en super fjerdeklasse på Heståsen skole. Der hadde de en nydelig start på dagen der lærerinnen jeg var sammen med pratet med hver enkelt etter tur, og nevnte dem alle med navn da det var deres tur. Jeg er heldigvis velsignet med evnen å lære navn veldig fort, så da det ble min tur til å lede timen, kunne jeg ganske mange. Jeg ba dem allikevel presentere seg selv en og en for å snappe opp flere navn. Da ble selvsagt fristelsen stor hos noen til å tøyse med meg og oppgi feil navn. Det oppfattet jeg, og tok likegodt siste rekken selv. Da ble jeg møtt med måpende fjes, og ei jente utbrøt: "Åssen fiksa du det?" Men effekten var fenomenal, og jeg hadde dem i min hule hånd resten av dagen! Den ene gutten syns tydeligvis dagen hadde vært fin, for han satt opp et veldig trist fjes ved dagens slutt og sa: "Er det virkelig sånn at du ALDRI kommer tilbake?" Da måtte jeg jo svare at det godt kunne være jeg kom en annen gang. Men det er i alle fall deilig å føle at man har blitt satt pris på!

Riktig god helg!!!

Den grønne L'en igjen! Men kanskje for siste gang her...

I dag var Monica, hennes femten år gamle sønn Kim Jørgen og jeg på Trafoen og hadde en flott seanse der sammen med Geir Sundet. Vi fikk gå gjennom det programmet som ungdommene som skal ta glattkjøringskurs for delta på, og etterpå hadde vi en debatt eller idédugnad om den grønne L'en.

Først gikk vi fra rom til rom og så en film om en stygg trafikkulykke som førte til at bilføreren døde. Filmen var delt opp i biter, slik at vi fikk ulike inntrykk i de forskjellige rommene. Og vi gikk hver for oss, slik at vi til en hver tid var alene i rommet, omgitt av store skjermer på alle fire vegger. Det var en sterk opplevelse, syns jeg!

Etterpå skulle vi hver for oss skrive ned hva vi trodde var årsaker til trafikkulykker. Vi leste så opp ting hver vår gang og satte det opp på ei tavle. Så diskuterte vi mulige løsninger på de ulike problemene. Veldig spennende og tankevekkende! Dette må være et helt genialt ledd i den holdningsskapende delen av utdannelsen til nye sjåfører!

Den siste delen av programmet var altså å gå gjennom argumenter for og imot grønn L. Alle vi som var der, var enige om at ideen er god. Det var imidlertid litt uenighet om det å gjøre det obligatorisk... Derfor ønsker vi å kjøre debatten videre. Vi har opprettet en egen blogside for denne debatten; gronnL.blogspot.com. Du er hjertelig velkommen med dine synspunkter der, enten du har deltatt i debatten allerede eller er ny! Jeg har tatt meg den frihet å overføre de allerede innkomne innleggene til den nye siden. Håper ikke det er å tråkke noen på tærne...

Nå skal i alle fall Monica og jeg sette alle kluter til og gå til media, Trygg Trafikk, Vegvesenet, Samferdselsdirektoratet og så videre. Vi er veldig takknemlige for alle innspill i sakens anledning, enten de er positive eller negative! Og har du et godt råd til hvordan vi kan gå frem, setter vi pris på det også!

I morgen skal jeg kjøre bil til Stavanger. Men etter den ekle filmen, gruer jeg meg litt... Men det handler vel egentlig bare om å være en ansvarsfull sjåfør og skjerpe sansene. Håper bare at jeg aldri blir vitne til en sånn ekkel ulykke... Og håper inderlig at det blir færre av dem!

Juleverksted er gøy!

I alle fall de første to og et halvt minuttene... Her ser du lykkelige barn som lager lenker til juletreet. Men de hadde ingen forståelse for at jeg syns at fem sammen var litt for lite...

Senere på dagen avanserte vi til snømenn på ski og julenissebord. Da mamma var ganske opptatt med å klippe til bordene, var behovet for hjelp til å få snømennene til å stå på skiene prekært, og det ble til tider litt ampert og stresset rundt det som skulle være et hyggelig julenisseverkstedsbord... Faktoren av sutring og jeg får det ikke til-holdning var i overkant høy for en ambisiøs mamma som trodde dette var moro!

Etter hvert ble ungene ferdig, og ville heller se melodi grand prix junior på PC'en, og da ble det ganske moro på julenisseverkstedbordet! Både Birger, Monica og Katrine fikk være voksne unger som gikk berserk i glanspapir og vattkuler. Det ER gøy med juleverksted!

Selv fikk jeg ikke gjort så mye annet enn å rigge til og rydde opp, men nå har jeg hatt mitt eget juleverksted i snart to måneder... Gleder meg til å legge ut bilder av noen resultater, men det får bli ETTER jul, for det er en del ting som skal under forskjellige juletrær...

Til slutt et bilde av Knut Evens julenissebord og en liten skiløpersnømann! God adventstid alle sammen!