onsdag, januar 31, 2007

Det er noe rart med restegarn. Det er liksom alltid akkurat ikke nok. Så må jeg til å kjøpe mer av samme slag, og så ender jeg opp med dobbelt så mye rest som jeg hadde i utgangspunktet...

Var innom Turvids blogg i går. Hun lager så utrolig mye fint! Hvis du er bittelitt interessert i håndarbeid, bør du gå innom der (se link på siden)! Nå er hun i gang med kunststrikk, og jeg ble smittet. Lar lappeteppe være lappeteppe en stund og kaster meg på dukene.


Den røde du ser her skulle egentlig være morsdagspresang til mamma. Men så var det det med restegarnet igjen, da. Jeg har tolv restebunter med rød Mandarin Petit, men alle var i innfarvinger som ikke passet med det jeg hadde strikket, så det mangler to runder med heklekant... Den hvite heter Påfuglhale. Foreløpig er det bare påfugl, men halene kommer etter hvert. Og her har jeg nok garn, for jeg har kjøpt inn til en jakke jeg ikke orket å strikke til Anna.

Apropos garn: I morgen skal Birger og jeg på fabrikkutsalget til Sandnes garn. Det gleder jeg meg villt til! Heldigvis har Birger varebil, he he.

Så til dagens tur i svømmehallen. Tror jeg kanskje har et snev av ADHD eller noen andre bokstaver. Jeg er i alle fall like opphengt i faste rutiner, trygge rammer og forutsigbarhet som mange med disse lidelsene. Jeg travet inn i garderoben, svingte rett til venstre og traff på skapet mitt, nummer 200, første på venstre hånd. Vet ikke hva jeg skulle gjort hvis det var opptatt! Det er omtrent som når jeg kjører buss. Da må jeg alltid sette meg på et sete på min høyre side når jeg går inn. Jeg blir helt satt ut hvis det bare er ledig på andre siden. Blir stående å virre en stund før jeg får satt meg. HJELP! (Når vi er inne på tvangshandlinger, vil jeg bare si at det er cirka 300 skritt til svømmehallen...)

I dag prøvde jeg en ny strategi. Da dama som svømte langs kanten forsvant, sneik jeg meg inn i den banen. Det fungerte supert, og jeg svømte rett fram en lang stund. Men så kom Stavanger pensjonistparti i de gode, gamle badehettene med "vabler". Husker du dem? Litt festlig! Ei dame hadde til og med ei sånn ekstra fin med blomst, hi hi. Med seks gamle padlere trøkt inn i én bane rett utforbi meg, gjorde at jeg følte meg litt inneklemt, og jeg måtte flykte ut i midten av bassenget igjen.

Det med vanene gjorde at jeg måtte være i bassenget kvart på ni, selv om jeg visste at to baner da er opptatt til stupetrening. Og så er det en bane som er reservert for de som svømmer fort. Det betyr at det blir trangt for resten av oss. Kanskje jeg skal prøve klokka ti neste gang? Det går sikkert an det også?

Badedrakta mi heter speedo. Jeg er i grunnen glad for at det merket ligger mest under vann, for jeg føler vel ikke at det er så beskrivende for det jeg bedriver... Men jeg startet i et forrykende tempo i dag! Halvveis lå jeg an til en sluttid på 25,0. Men så gikk jeg på en Brink! Husker du han stakkars svenske langrennsløperen som plutselig stod omtrent stille i løypa under en herrestafett for noen år siden? Men det rare er at hvis man bare holder det gående en stund til, kommer man til et punkt der det føles som om man kan holde på for evig. Etter en sugende langspurt, fullførte jeg i fin stil på 29 minutter. Jeg må passe meg litt, for hvis jeg følger denne utviklingen, kan jeg risikere at jeg om et halvt år er ferdig med å svømme før jeg er ute av dusjen ... eller ... ? Må kanskje begynne å strebe etter idealtid i stedet...

Nå kan det jo hende du tror at min tilværelse bare dreier seg om svømming og håndarbeid. Det er ikke helt sant. Jeg driver med litt andre ting også, men noe skal man jo holde for seg selv, he he. Blant annet lukter det deilig av gulrotkake i leiligheten, for Birger og jeg skal på besøk i kveld til to nydelige mennesker som jeg har blitt kjent med her borte. Men det var det med å holde det for seg selv...

Ha en deilig dag!

mandag, januar 29, 2007

Er diamanter en jentes beste venn? Og litt om den sterkestes rett

Fredagskvelden er en en trygg og god kveld. Jeg vet alltid hva jeg skal på en fredag. Fra fem på åtte til halv tolv er det NRK1 for alle penga! Beat for Beat, Nytt på nytt og Skavlan. Så høydepunktet: Politiagentane. Kvelden avsluttes med Kveldsnytt. Birger er ikke fullt så begeistret for agentene som jeg er. Jeg tror kanskje det skyldes at han alltid smådupper under dette programmet etter en stri arbeidsuke (noen ganger sover han til og med tvers gjennom...). Det er jo ikke så rart at et krimprogram ikke er så spennende når du bare får med deg halvparten!


Denne fredagen var intet unntak fra NRKs gullrekke. Skavlan hadde besøk av en ekte diamantsliper, og det var ganske interessant. Selv om jeg egentlig ikke er så interessert i smykker. Bruker det ganske lite. Har ennå problemer med å få brukt alle smykkene jeg fikk til konfirmasjonen... Jeg fikk forresten et diamantanheng og ring av mamma, pappa og Cecilie da. Det er et veldig pent smykke, men jeg er ikke så opptatt av at det faktisk er diamant. Derfor ble jeg ganske skremt da jeg så intervjuene med alle damene som sa at alt kunne bli tilgitt dersom de bare fikk en diamant! Jeg syns det tenderer til noe sykelig.


Diamantsliperen mente at norske menn var altfor lite romantiske siden de kjøpte alt for få diamanter til kjæresten sin. Da ble jeg faktisk ganske provosert! Det er da ikke alle som har råd til å kjøpe diamanter! Og for de som har mye penger, kan det jo fort bli en litt lettvint måte å kjøpe seg kjærlighet på. Jeg kan tenke meg mange andre ting jeg heller ville hatt som tegn på kjærlighet. Gjerne noe som ikke koster så mye penger, men heller litt arbeidsinnsats eller omtanke! Men jeg må jo innrømme at diamantsmykket jeg fikk av Terje som morgengave da vi giftet oss, gjorde meg ganske rørt! Ikke fordi det var en diamant, men fordi jeg visste at han i lang tid hadde hatt lyst til å gi meg et smykke, men han fikk ikke lov av meg fordi vi hadde dårlig råd og tusen bedre ting å bruke pengene våre på. Men denne gangen fulgte han sitt eget hjerte og sparte penger i lang tid. Det var jo ganske romantisk! Men ellers setter jeg like stor pris på en god middag...


Lørdag så jeg et intervju med Leonardo Di Caprio på TV2. Han pratet om sin nye film som faktisk handler om diamanter. Men da er det mer snakk om medaljens bakside, for å si det sånn. Årlig smugles det diamanter for mangfoldige millioner kroner. Industrien innebærer også barnesoldater og etterlater seg lemlestede og drepte mennesker. Jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke er med på å opprettholde denne businessen!


Misforstå meg rett: Jeg syns diamanter er veldig pene, og hadde selvsagt ikke kastet den hvis jeg hadde fått en, jeg syns bare at det er litt for mye hysteri rundt disse stenene. Det er jo faktisk bare karbon. Det samme stoffet som utgjør "blyet" i gråblyanten din...


Jeg har vært i svømmehallen igjen i dag. Økta var fryktelig tung, og de siste fem hundre meterne gikk på ren viljestyrke. Allerede etter to hundre meter hadde jeg kjempevondt på fremsiden av leggen, og tenkte vonde tanker om beinhinnebetennelse. Det er noe styggedom som jeg var en del plaget med da jeg drev med rytmisk sposrtsgymnastikk. Men jeg kom i mål på 30 minutter, ett minutt bedre enn sist!


For å drive bort tankene rundt smerten, filosofert jeg litt over hva som skal til for å ha "krav" på sin egen bane i en relativt overfylt svømmehall. Jeg tittet meg rundt mens jeg svømte og svingte og prøvde å unngå kræsj, og her er det jeg kom fram til (i prioritert rekkefølge):



  1. Ha en tiss som henger på utsiden! Det er rart hvordan mannfolk tenderer til å ha større eierrett til en god plass i bassenget enn kvinner (det er vel også aktuelt på andre områder i livet)! Denne tissen hadde sikkert hjulpet meg ganske godt på arbeidsmarkedet også, når jeg tenker etter. Men selv om jeg er fint lite opptatt av sminke, smykker og klær, tror jeg at jeg har for mange kvinnelige egenskaper og verdier til å egne meg som mann. Dessuten hadde det vel blitt litt rart for ungene å ha tre farsfigurer i livet sitt. Vel, det hadde vel ganske fort blitt to, for jeg tror ikke Birger hadde vært interessert i meg så veldig lenge hvis jeg hadde utovertiss, han egner seg nok ikke så godt som homo...

  2. Crawl! Denne svømmearten er nok for de fleste av oss "hobbysvømmere" ganske respektinngytende! Du er jo mer under enn over vann, så du er tilgitt hvis du bare svømmer rett fram uten å ta hensyn. Du blir på en måte bassengets buss. Når jeg kjører i min lille Skoda Felicia, børter jeg meg ikke mot bussen. Jeg viker unna selv om jeg vet at jeg har retten på min side. Det hjelper jo så lite å ha rett der man sitter i rullestolen sin... Jeg har prøvd meg på crawl ved et par anledninger, men det var ikke noe for meg.

  3. Bruk svømmebriller! Dette gir også et ganske proft utseende, og du er hakket kulere enn de uten briller. Men med min svømmestil der jeg stort sett svømmer med stiv nakke og hodet over vann, hadde det nok sett litt teit ut!

Jeg må nok bare innfinne meg med min plass nederst i svømmehallhierarkiet og prøve å tråkle meg vei mellom alle de proffe og halvproffe svømmerne!


Men det å gå i svømmehallen gir meg også noen artige aha-opplevelser om hvor mange merkelige mennesker som fins i dette landet. Jeg har jo tidligere snakket om dama med bekkenbunnsøvelsene i badstua. I dag hørte jeg ei dame som prata så inderlig høyt mens jeg stod i dusjen. Da jeg kom inn i garderoben, fikk jeg en Tårnfrid-assosiasjon da jeg så at hun faktisk stod og fønte håret mens hun prata i telefonen... Etter mine begreper hadde det vel vært vel så effektivt å gjøre én ting av gangen. Da hadde hun sluppet å gjenta alt tre ganger, og alle vi andre hadde sluppet å få med oss hele samtalen...


Men det er jo godt å få trimmet lattermusklene i tillegg...


Nå skal jeg finne fram heklenåla og sette meg i godstolen og se en film. Må nok skru opp volumet, for det graves stadig på utsiden... Lappeteppet begynner å ta form, nå er jeg ferdig med en fjerdedel. Og så har jeg gjort det geniale trekket å montere underveis. Det syns jeg nemlig er den kjedeligst jobben, og den synes helt uoverkommelig på slutten. Her er teppet så langt:


fredag, januar 26, 2007

En uke i familiens og vennskapets tegn

Denne uka har vært preget av mye besøk. En kveld med mamma, en kveld med min søster Cecilie, en kveld med pappa, naboen Ingunn var innom tirsdag kveld og min andre nabo Monica har jeg vært sammen med både tidlig og sent. Dessuten hadde jeg en lang og god telefonsamtale med min venninne Kathrine som jeg ikke har hatt kontakt med på lang tid. Det er fint når verden er full av hyggelige mennesker som jeg er glad i og som viser at de bryr seg om meg også!

Anna har vært syk og har vært hjemme fra barnehagen hele uka. Det har blitt mange kosetimer i sofaen. Heldigvis har jeg kunnet drive med håndarbeid i tillegg til å kose, så det har blitt litt av hvert denne uken... En bikini, lue til Birger og meg selv (min er litt liten, så det spørs om ikke Knut Even må arve den...), sjal og lue, en gryteklut og tre lapper til et lappeteppe.

I går dro jeg til Stavanger igjen, så nå blir det en god uke med Birger.

God helg!

fredag, januar 19, 2007

Skjørtet er ferdig!

Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal rotere bildet her inne. Har ikke tid til å gjøre det i fotoprogram og så importere på ny, for nå skal jeg snart ta toget hjem til Kristiansand. Gleder meg masse til å se barna igjen!

Skjørtet er ferdig, og hvis jeg skal være helt ærlig, så er jeg veldig fornøyd! Heklet en blomst også som pynt på en noe kjedelig topp. Er ikke helt fortrolig med sånn "brystpynt", det blir liksom litt for damete for meg. Men øvelse gjør mester, så jeg venner meg nok til det etter hvert...

Du må legge hodet på skakke og prøve å se verden fra en ny vinkel for å få det rette inntrykket :-)

Ditt forhold til andre
speiler din frykt
og dine grenser.
Hvordan kan noen
noensinne gi deg
det du ikke tillater?

torsdag, januar 18, 2007

Mens jeg venter...

Slik så skjørtet ut i dag morges. Nå har det vokst betraktelig, og jeg tror jeg snart er ferdig. Jeg har nemlig ikke annet å gjøre enn å hekle, blogge eller surfe på hobbyboden i formiddag :-) Sitter nemlig og venter på en som skal reparere vaskemaskinen. Ifølge husverten skulle han komme cirka mellom åtte og ett... Det var jo ganske enkelt å forholde seg til! Han har ennå ikke vært her.





Jeg er litt utålmodig, for jeg vil ta en tur til byen etterpå og kjøpe sløyfa som skal i linningen på skjørtet. Jeg har også bestilt garn til et til i rosa. Dessuten må jeg innom Hennes og se om jeg kan få tak i en topp og strømpebukser jeg kan ha til...





Som du kanskje skjønner, er det relativt dyrt å drive med håndarbeid...





Dersom du er en av dem som liker hjemmelagde ting men som ikke har tid eller lyst til å lage dem selv, kan jeg godt produsere litt på bestilling :-)





Utenfor vinduet er det i dag det Birger kalte "stille bråk". Vet ikke helt hvorfor lydene fra gravemaskinene virker så dempet i dag? Den som stod en halv meter fra vinduet i går, står nå fire meter borte. Det kan kanskje bety litt? Nå står det en annen en meter fra det andre vinduet, men den er foreløpig i ro. Er litt redd for at det kanskje er det at vi har blitt litt miljøskadd og eventuelt fått litt forstyrrelser på sansecellene som har med hørsel å gjøre... Men i dag tror jeg jammen det kunne gå an å snakke i telefonen og også få med seg det det andre sier.





Er du spent på dagens tekst? He he, kanskje ikke. Men her kommer den allikevel:



Du lever for andre
og skjønner ikke hvorfor
du aldri er tilfreds.





Grip dagen og unn deg å tenke litt på deg selv!

Avslutter med et koselig bilde av kjæresten min!







onsdag, januar 17, 2007

En deilig dag!

SÅ glad kan man bli når man føler at livet er godt å leve!

Det ble gåtur på oss i går. I hurtig tempo uten røyk. Det var deilig! Vi kjøpte oss nye joggesko i forkant, så det gikk nesten helt av seg selv, he he.

Jeg har meldt meg på et håndarbeidsforum, og fant en hekleoppskrift på et skjørt jeg bare MÅTTE prøve. Så jeg kjøpte garn og heklenål i går. De hadde ikke den størrelsen jeg trengte, så jeg tok den som var nærmest (1 mm for liten). Det gikk jo som det måtte gå. Selv om jeg er liten, så ble jeg denne gangen for stor, og jeg må rakne opp og begynne på nytt... En eller annen gluping har sagt: "Vær utålmodig, menneske!", men denne gangen var det kanskje ikke så lurt å følge det rådet...

Dagen i dag har fått en meget god start. Jeg har vært i svømmehallen igjen. Svømte 1000 meter på 31 minutter. Det vil si, jeg svømte sikkert 100 meter ekstra for å komme unna alle de som tror de har større rett på en plass i bassenget enn jeg. Eller kanskje de leker den leken vi lekte da vi var små; "jeg går (eller svømmer, da) rett fram, samme hvem jeg støyter på...". Ikke vet jeg. Men jeg orket ikke å irritere meg. Ble heller glad da jeg fant ut at jeg antakelig er et mye mer hensynsfullt menneske enn dem :-) Og så fikk jeg jo litt ekstra trim og øvelse i svingteknikk i basseng...

Etter svømmingen ble det badstue. Men da ei av damene la seg til på benken og begynte med bekkenbunnsøvelser i all sin nakne prakt, ble det litt i overkant for meg, så jeg gikk ut. Anser egentlig ikke meg selv som prippen, men det får vel være grenser? Tok i stedet noen minutter i solariumet.

Så ble det bytur. Jeg rusla rundt i Stavanger (i de nye joggeskoene, så det var godt å gå) og lette etter en håndarbeidsbutikk. Fant da en til slutt. Kom ut derifra med posen full av heklenåler og garn til et par nye prosjekter jeg gleder meg til å begynne på. Så nå tenker jeg å finne fram nåla som passer til skjørtet og sette i gang. Snart er det skiskyting også...

Dessuten ligger det svenske kjøttboller fra IKEA i frysen som jeg skal tilberede til middag i dag. Det er nødt til å bli en vinner!

Her følger dagens tekst:

Katedralen som skulle romme
dine drømmer
er fylt
fra gulv til tak
av alt
du slår deg til ro med
istedet.
Der fikk du noe å tenke på, tenker jeg! For ikke å få noen på nakken, plikter jeg vel å si at det er Stephen C. Paul som har satt disse tankene på papir. Jeg bare "låner"...

tirsdag, januar 16, 2007

Om gravemaskiner, nyttårsforsetter og realistiske forventninger

Omtrent sånn ser det ut utenfor vinduet mitt nå. Den største forskjellen er at gravemaskinen står to meter fra husveggen, og vinduet er på gateplan da jeg er i en kjellerleilighet. Ganske skummelt første gang jeg trakk opp persienna og stirret rett inn i de digre kjedene! I tillegg har "jobbemennene" satt opp veisperringene inntil veggen rett foran vinduet mitt, og det ser ut som fengselsgitter! Unødvendig å si at persienna kom fort ned igjen? Disse karene har en arbeidsdag som starter nøyaktig klokka syv, så jeg får en tidlig start på dagen enten jeg vil eller ikke... Men igrunnen så er det jo litt deilig å komme seg opp om morgenen :-)

Hva er et nyttårsforsett? Er det bare de tingene du lover deg selv på nyttårsaften eller første nyttårsdag? Eller gjelder det langt ut i januar?

Jeg har et dårlig forhold til nyttårsforsetter. Jeg var i en periode veldig god til å ha slike, men som regel gikk det galt midt i januar. En sjelden gang kunne jeg kanskje holde ut februar, men jeg har aldri hatt noen langvarig suksess hva dette angår. Dessuten har jeg hørt et eller annet fornuftig menneske (husker ikke hvem) si at nyttårsforsetter er ødeleggende. Hver gang du bryter et, får du en liten knekk på selvfølelsen...

Derfor har jeg INGEN nyttårsforsetter i år!

Men jeg har en del gode ting jeg har begynt med de siste dagene. I går var jeg i svømmehallen. Jeg kjøpte klippekort, så jeg regner med flere turer. Jeg har begynt å ta vitaminpiller. Hver morgen bruker jeg rensesåpe og dagkrem. I går kjøpte jeg bodyskrubb. I dag morges tok jeg situps og armhevinger. I ettermiddag skal Birger og jeg gå tur rundt Mosevannet - og da skal det IKKE være en sånn tur med to innlagte røykepauser som vi har pleid å ta. (Vi skal på IKEA og Kvadrat først, så det KAN hende den utgår...)

Dette ser ut som meg i et nøtteskall! Alt for mange ting på én gang! Det er mitt problem. Jeg er ikke noe god på måtehold. Det er enten alt eller ingenting... Da jeg studerte kristendom og religion, leste jeg mye om Buddha, og han var veldig opptatt av den gylne middelvei. Skulle vel kanskje hørt litt mer på ham...

Men nettopp fordi jeg kjenner meg selv, har jeg ikke inngått noen løfter om at dette er noe jeg skal gjøre hver dag. Jeg skal gjøre det jeg føler for, og være glad for hver dag jeg gjennomfører slik som jeg ønsker. Så får vi se hvor det bærer! Uansett blir det i alle fall ikke brutte løfter!

Jeg fikk noen fine bøker av mamma til jul med visdomsord rundt forskjellige emner. Jeg har en liten meditasjonsstund om morgenen der jeg filosoferer litt rundt ett av disse. Det er en deilig måte å starte dagen på når man har tid til det! Boka jeg leste i i dag heter "Livskilder - ord til ettertanke og vekst". Her følger dagens tekst, så kan du ta deg fem minutter og tenke over disse ordene; hvis du har lyst!


Du
holder selv tilbake
det
du klager over
at verden mangler.
Håpet er lysegrønt, sies det. Derfor skriver jeg med lysegrønt i dag, og håper at jeg klarer å gjennomføre i alle fall litt av det jeg har satt i gang.
Snart skal jeg høre på rettsbelæringen i NOKAS-saken. Litt spooky å tenke på at det foregår rett borti høgget her... Ha en deilig dag!

mandag, januar 15, 2007

Om å havne i en stor svart spiral og prøve å hale seg ut igjen

Først og fremst GODT NYTT ÅR! - hvis det fremdeles er noen som henger med på denne siden...

For å gjøre en lang historie (relativt) kort, så har denne høsten vært svært tøff for min psyke. Jeg er nok i utgangspunktet en ganske sart person med lav selvtillit. Har fort for å tenke de dumme tankene og bekymre meg for alt mulig. Å være arbeidsledig lærer i et samfunn der det hver uke blir snakket om hvor lav ledigheten er nå og hvor stor lærermangelen er her i landet, gjør i alle fall at jeg da lurer på hva som er feil med meg! Hvorfor får ikke jeg jobb, da? I tillegg kommer de økonomiske bekymringene.

Alt dette har ført meg ut i en uendelig spiral av vonde tanker, dårlig søvn, trøtthet, apati, dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort selv om jeg har all tid i verden, men jeg er så sliten... osv. Jeg har rett og slett vært helt i kjelleren.

Tankene mine har vært så dystre at jeg ikke har hatt noe å "dele med verden". Derfor denne tausheten på bloggen.

Nå har jeg tatt affære. Jeg har vært hos legen og fått sykemelding, slik at jeg i alle fall slipper å lure på om jeg skal jobbe eller ikke. Jeg har flyttet store deler av min tilværelse til Stavanger, og sitter her og er superegoist, pleier meg selv, lar meg varte opp og gjør bare det jeg har lyst til. Slik håper jeg at optimismen, energien og livsgleden skal vende tilbake.

I dag har jeg vært skikkelig flink jente. Jeg har tatt alle de "ekle" telefonene som jeg har utsatt og ordnet opp i alle de tingene som sosial angst, telefon- og konvoluttskrekk har hindret meg i å ta etter hvert som de dukket opp. Deilig!

Dessuten har jeg vært i svømmehallen og svømt 1000 meter. Det er utrolig deilig å bare svømme og svømme. Vite at det er kjempegod trening uten at man får blodsmak i munnen. Optimismen er stor på dette punktet, så jeg kjøpte klippekort... Håper bare at dette ikke blir nok et av mine prosjekter som alltid slutter halvveis... (se nedenfor)

Min store lidenskap er håndarbeid. Det er skikkelig mentalhygiene. Så nå tror jeg at jeg vil krype opp i godstolen og virkelig kose meg med strikkepinnene i et par timer!

Men først må jeg si at jeg er blitt tagget av Turvid! Vet ikke helt hva det betyr, men har forstått det slik at jeg da må skrive seks "rare" ting om meg selv.

  1. Jeg teller! Er jeg ute og går alene, teller jeg skritt. Jeg teller alltid maskene når jeg strikker, selv om jeg strikker rett fram i én farge...
  2. Jeg kan ikke kaste noe. Selv ikke det jeg ikke har hatt bruk for på 10 år. Jeg har flere bukser i størrelse 42 i skapet i tilfelle jeg skal legge på meg. Nå bruker jeg 34...
  3. Jeg jobber best under press. De siste årene har jeg alltid sittet og fullført et eller annet håndarbeid som skal bli julegave på julaften fordi jeg ikke har jobbet godt nok tidligere i prosessen.
  4. Jeg er gymlærer, men hater å trene. (Med unntak av svømming)
  5. Jeg elsker å ta meg godt ut, men hater å stelle meg.
  6. Jeg er kjempeivrig på å sette i gang med prosjekter, men har en irriterende evne til aldri å fullføre. Derfor har jeg alltid en rundt 20 uferdige arbeider i håndarbeidskurven, og en tre fire bunker med ting jeg har begynt å sortere liggende utover.

Kjenner du deg igjen i noe av dette, mon tro, eller er jeg sær?